Leiaren av det nye konservatorteamet

Stina Ekelund Erlandsen

Stina Ekelund Erlandsen blir leiar av det nye konservatorteamet.

Stina Ekelund Erlandsen har arbeidd som byningsantikvar og avdelingsleiar på Ryfylkemuseet sidan 2017. Ho har ein bakgrunn som møbelsnikkar og som teknisk konservator spesialisert mot møblar, tre og kulturhistoriske gjenstandar. Stina har bachelorgrad (B.Sc.) som møbelkonservator frå Carl Malmsten Furniture Studies i Stockholm, og mastergrad (M.Sc.) i (teknisk) konservering/restaurering frå Konservatorskulen i København. I perioden 2012–2016 var ho ein del av det tverrvitskaplege forskningsprojektet Climate4Wood ved Rijksmuseum, Eindhovens tekniske universitet og Cultural Heritage Agency of the Netherlands, og gjennomførte eit doktorgradprojekt (som ikkje er forsvart endå) og står bak fleire vitskaplege publikasjonar. Stina har arbeidd praktisk som teknisk konservator i museumsbransjen i 15 år, som sjølvstendig næringsdrivande og verkstadsleiar med ansvar for konservering og utdanning av møbelsnikkarlærlingar.

Stina ser frem til å arbeida med førebyggjande og praktisk konservering av gjenstandane i musea sine samlingar – gjerne i tett samarbeid med bygningsantikvaren og fotoarkivaren i Fellestjenestene – med mål om å utvikla og styrka musea i Rogaland i det bevaringsfaglege arbeid.

Stina er på plass i konservatorteamet frå 1. april 2020.

Ny rapport om bygningsvern på musea i Rogaland

Kulturdepartementet har bede musea om å gjennomføra ei bygningsvernundersøking i 2019. I Rogaland valde dei fem regionmusea å samarbeida om arbeidet, og denne rapporten legg fram resultatet av undersøkinga saman med erfaringar me har gjort oss.

I bestillinga frå departementet var det lagt vekt på tilstandsvurdering som ein viktig del av undersøkinga. Tilstand, saman med forslag til tiltak og ressursbehov, har såleis fått ein sentral plass i denne rapporten.

Me vonar erfaringane frå Rogaland kan ha overføringsverdi og interesse for andre museum og fagmiljø.

Rapporten er utarbeidd av bygningsantikvaren i Fellestjenestene i samarbeid med dei fem regionmusea i Rogaland: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet.


Oppsummering

Eit løft for musea

Bygningsvernundersøkinga har gjeve eit løft for arbeidet med bygningssamlingane på musea i Rogaland. Musea har fått oppdatert informasjon om – og oversikt over – samlinga. Bygningane er registrerte i Primus og lagde ut på DigitaltMuseum. Ikkje minst har musea fått oppdaterte tilstandsvurderingar av alle bygningane.


Stort ressursbehov

Tilstandsvurderingane har vist at alle dei fem regionmusea i Rogaland har eit stort ressursbehov. Kulturrådet ber musea om å estimera kostnaden for å setja i stand bygningar i TG3 eller TG2 slik at dei kjem opp på TG1-nivå. I Rogaland treng musea 150 stillingar for å gjera naudsynte tiltak på bygningane i samlingane.

Jamt vedlikehald er det beste vernet. Det er mest økonomisk og det som tek best vare på bygningane i eit langsiktig perspektiv. Det bør slik sett vera eit mål for musea å halda bygningane i tilstandsgrad 1, men dette krev ressursar. Overslaget er at ein treng 18,5 handverkarstillingar til saman for dei fem musea i Rogaland, mot dei ti stillingane som finst i dag. Det vil seia at musea i Rogaland treng meir enn 8 nye stillingar for rekke over vedlikehaldsoppgåvene i bygningssamlingane.


Klimaendringane gir både utfordringar og moglegheiter

Klimaendringane vil auka ressursbehovet. Musea må bu seg på eit varmare, våtare og villare klima. Svaret på korleis møta dette er mellom anna hyppigare vedlikehald.

Klimaendringane gir musea sine bygningssamlingar ny aktualitet og relevans. Kunnskapen som musea forvaltar om bygningane, og korleis dei byggjer og driv vedlikehald, er kunnskap som kan koma samfunnet elles til gode.


Korleis møta ressursbehovet

Ressursane til bygningsarbeidet på musea må aukast: Me treng fleire handverkarar på musea. Her er det fleire løysingar som kan vera aktuelle for å få til dette. Ei løysing kan vera at musea tek grep, til dømes ved at dei prioriterer handverkarstillingar ved nytilsetjingar. Ei anna løysing er å styrkja Fellestjenestene med fleire stillingar innan bygningsvern. Elles kan eingongsløyvingar, slik som i 2016, gje eit løft til for bygningane som er i dårlegast stand.


Nytte og relevans

Bygningsvernundersøkinga har avdekt tilstanden til bygningane på musea og ressursbehovet som følgjer av dette. Det er høge kostnader som må dekkjast, men effekten og nytten i andre enden er vel så høg.

Ved å prioritera tiltak og auka ressursar til arbeid med bygningssamlingane tek me ikkje berre vare på viktig materiell kulturarv, men òg immateriell kulturarv og handlingsboren kunnskap. Dette er kunnskap som har stor verdi og relevans for oss i dag og, ikkje minst, i framtida.

Innblikk i SamRog

Hvert år reiser seksjon for samlingsforvaltning til et sted i museumsnorge for å ha styreseminar. Samtidig kombinerer vi dette med å besøke et konsolidert museum for å høste erfaringer, se på utfordringer og gode strategier og lytte til kunnskaper som kan deles med resten av landet.

I forkant av årsmøtet til NMF 2019 reiste seksjon for samlingsforvaltning til «Samlingsprosjekt Rogaland» (SamRog) for å høre om bakgrunnen for, erfaringer fra og få innblikk i arbeidet dette tverrfaglige teamet utfører.

Registrerte 70 000 gjenstandar på seks år

Samlingsteam Rogaland fullførte oppdraget ved årsskiftet.

I 2014 starta Rogaland fylkeskommune opp prosjektet «Samlingsteam Rogaland». Oppdraget var å samla og registrera gjenstandar hos regionmusea på Jæren, Dalane, Ryfylke og Haugalandet i tillegg til Oljemuseet. Etterslepet var stort, og gruppa, som for det meste har vore på fire eller fem personar, har hatt det travelt. Samlingsteamet har vore noko unikt i Noreg og fekk mykje merksemd i museumsmiljøet elles i landet. Ei suksesshistorie, rett og slett.

Då dei avslutta prosjektet ved årsskiftet 2019/2020 hadde dei samla inn og registrert meir enn sytti tusen unike gjenstandar i heile fylket.

«Etterslepet var enormt», seier Jeanne Dalbu. Ho har vore med sidan starten og tok over som leiar i 2016 etter Per Inge Bøe, som gjekk over i ei prosjektleiarstilling i Jærmuseet.

Jeanne Dalbu

Gjennom heile perioden er det Jærmuseet som har vore arbeidsgjevar, men teamet har flytta på seg kontinuerleg. Dei var nokre veker i kvart museum før dei reiste vidare, og har fordelt arbeidstimane likt mellom Jærmuseet, MUST, Dalane folkemuseum, Ryfylkemuseet, Haugalandsmuseet og Norsk oljemuseum. På ein av teamet sine siste arbeidsdagar finn me dei i Oljemuseet sitt nye og imponerande magasin i Stavanger.

Dalbu kjem opprinneleg frå Skedsmo i Viken, men flytta til Stavanger som relativt nyutdanna museolog for å bli med på nyskapinga i 2014. Etter at prosjektet blir avslutta, går ho over i ny jobb som samlings- og magasinforvaltar i Jærmuseet og får fast arbeidsstad i det nye magasinet ved Vitengarden på Nærbø. Ho har tidlegare forska på museumsverksemd, og seier at ein må kunna bevara og formidla samstundes. Ho legg til at perspektivet er annleis i museumssektoren enn samfunnet elles. «Me må ha eit hundreårsperspektiv», seier ho og legg til at det er mykje tolking i registreringsarbeidet.

Samlingsteam Rogaland har sidan 2014 gjennomført 65 prosjekt.

Dei har brukt 28 000 timar til gjenstandsregistrering og samlingsforvaltning.

Dei har registrert og revidert cirka 70 000 museumsobjekt siden 2014.

Dei har i gjennomsnitt registrert 2,5 objekt i timen.

Kvar registrering har i gjennomsnitt kosta Rogaland fylkekommune 257 kr.

«Me prøver å sjå det spesielle med kvar gjenstand.» For å få jobben gjort har dei arbeidd etter det Dalbu kallar «samlebåndprinsippet». Det inneber reingjering av kvar gjenstand, merking med identifikasjonsnummer, registrering  i samlingsforvaltningssystemet Primus, tilstandsvurdering, fotografering, pakking og lagring i eit klimastyrt magasin. Kvar person har spesialisert seg på ein eller fleire oppgåver, og slik har dei arbeidd i seks år med sytti tusen gjenstandar. Forutan å administrera og planlegga arbeidet har Dalbu konsentrert seg om å registrera.

Og det har vore spennande. Dei har jo ikkje visst kva som ville dukka opp. Og det ho alltid drøymer om å finna?

«Kunst.»

Målerikonservator Lise Chantrier Aasen er einig. Ho fortel at det låg ei ukjend og bortgøymd øskje i ein av magasinhallane på Åmøy. Innhaldet skulle angiveleg stamma ifrå Sjernarøy kyrkje. I denne fann magasinforvaltaren seks sammenkrølla fragment. Ho sprang straks ut til samlingsteamet sine brakker og henta Aasen, som studerte funnet og oppdaga at det utgjorde delar av noko så sjeldant som eit kvinneportrett frå 1695. Det tok nokre veker å konservera det, og etter planen skal det stillast ut i ei kyrkjekunstutstilling.

Dalbu går over i ny jobb som magasin- og samlingsforvaltar, medan andre held fram i fylkeskommunens nye konserveringsteam. Konservator Eirik Aarebrot trur det kan bli minst like interessant. «Då får me sjansen til å bli meir kjent med kvar gjenstand», seier han.

Jeanne Dalbu gler seg til å få kontor i det nye magasinet på Nærbø. Det blir publikumsvennleg og gjev høve til å visa fram samanhengane mellom gjenstandane. Konseptet «studiemagasin» er noko nytt i Noreg. «Det er viktig å gjera samlingane interessante», seier ho.

Så har ingenting vore vanskeleg dei siste åra? «Jau», kjem det raskt frå Dalbu, «eg skulle ønska at kommunepolitikarane viste meir interesse for kulturarven sin.»


Tekst og foto: Ørjan Zazzera Johansen.

Pågående prosjekt ved Norsk Oljemuseum

I september fikk Norsk Oljemuseum nøklene til det nye magasinet og med det startet innflytningen. Samlingsteamet har fra starten av vært noe involvert og var derfor svært spente på det nye bygget og innredning. Magasinet kan beskrives som todelt, der den ene delen er forbeholdt gjenstander (magasin), mens den andre delen er viet menneskelige aktiviteter – ofte kalt servicedel. Servicedelen følger en slags samlebåndprinsipp og det er her Samlingsteamet arbeider i skrivende stund med mottak, rengjøring, registrering, fotografering og magasinering av alle slags type gjenstander. Arbeidet fortsetter ut året, men fra og med 2020 går Kirsten fra Samlingsteamet over til prosjektstilling ved Norsk Oljemuseum for å fortsette innflytningsarbeidet. Slik sørger museet for at innflytningen videreføres og prioriteres i 2020.

Bilde fra det nye magasinet. Foto: Jeanne Dalbu

I tillegg til mottaksrom, verksted, fotorom osv. består servicedelen av kontorer, kjøkken og kanskje det viktigste rommet – i hvert fall fra teamets ståsted – konserveringslaboratoriet. Det er nemlig her det nye konserveringsteamet bosettes fra nyåret, noe Therese og Eirik ser fram til. Hvordan konserveringsprosjektene vil se ut og hva de inneholder får vi vite så fort de har etablert seg. Samlingsteamet ønsker det nye Konserveringsteamet lykke til på ferden!

Eirik i det nye konserveringsatelier. Foto: Jeanne Dalbu

RAPMUS – oppdatering

Samlingsteamet i Rogaland deltar som partner i RAPMUS (Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger), et nasjonalt forskningsprosjekt om museumsgjenstander som består av plast. Frem til nå har 84 plast- og gummigjenstander som tilhører museene i Rogaland blitt ført inn i prosjektet. Men i tillegg til den daglige registreringen, har Samlingsteamets representant holdt et innlegg under prosjektets konservatormøte på Teknisk museum i september, samt en presentasjon ved årets eKulturseminar.

Dersom ditt museum har noen plastgjenstander i samlingen som du ønsker en grundigere undersøkelse av, håper vi du tar kontakt!

Dalane Folkemuseum

Prosjektperioden bestod av totalt fem arbeidsuker på Åmøy, hvorav de første ukene gikk til å ta igjen etterslepet i Hall 36, mens de siste ukene var satt av til magasinrevisjon og forarbeid til vurderingsprosjekt i Hall 30. Når det gjelder Hall 30 var dette et todelt prosjekt som hovedsakelig bestod av: Nyregistrering av kistesamlingen og forarbeid til vurderingsprosjekt for stolsamlingen. Sistnevnte er basert på metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger».

Revidering av Ualand-samlingen i Hall 36 startet i 2016. Samlingsteamet har bidratt med dette revideringsarbeidet i flere runder. I denne perioden var fokuset å ta igjen mest mulig av etterslepet av Ualandsamlingen. Mindre og mellomstore gjenstander ble prioritert, mens tekstilsamlingen ble tatt til slutt.

DF-U3A015 og DF-U3A040 – sveivegrammofon med tilhørende trakt er eksempler på noen av gjenstander som ble registret i denne perioden. Skjermbilde PrimusWin

Etter ferieavvikling, dvs. i uke 32 og 33, fortsatte arbeidet i Hall 30. Dalane folkemuseum stilte også i denne perioden med personer til bæring og rengjøring, mens Samlingsteamet fokuserte på registrering og dokumentasjon av gjenstander.

For å utnytte tiden best mulig, ble det bestemt å sette opp arbeidsstasjon utenfor Hall 30. Det ble funnet hensiktmessig å håndtere og fotografere både kistene og koffertene inni fjellet for å slippe å frakte store og tunge gjenstander ut til brakkene. I løpet av prosjektperioden ble det opprettet 232 poster i Primus som tilsvarer 616 objekter.

Bilde av fotostasjonen utenfor hallen. Foto: Jeanne Dalbu
Ansatte fra Dalane folkemuseum i full sving med magasinarbeid. Foto: Jeanne Dalbu

Nytt fotomagasin

Haugalandmuseet har fått nytt fotomagasin på 67 m2. Det er bygd som et rom inni et eksisterende bygg og skal romme store deler av museets 660 000 foto. Magasinet har en temperatur på 4-6 grader og en relativ luftfuktighet på 30-40 %RH.

Planen er å flytte bildene til våren, og fotoarkivar Madli bidrar nå med planlegging av innflyttingen. Arbeidet består i å måle opp størrelsen på de enkelte samlingene ut fra gammel og ny emballasje, sette opp lister over hva som bør prioriteres til det kalde magasinet og å lage en oversikt over hvor de ulike samlingene og arkivene skal stå. Dermed får vi en plan for hvilke samlinger og arkiv som får plass og hvordan museet skal gjennomføre flyttingen.

Fagdagene 13. – 14. november 2019

Årets fagdager var viet temaet effektiv magasinering, med fokus på håndtering, merking og pakking av museumsgjenstander. Seminaret hadde fokus på erfaringsbasert kunnskap som Samlingsteamet har ervervet i løpet av 6 år. Det var rett og slett et ønske å videreformidle denne kunnskapen, erfaringene og de praktiske løsningene til de dedikerte og engasjerte deltagerne. Seminaret var inndelt i en teoretisk del om formiddagen og en praktisk del på ettermiddagen.

Siste planleggingsmøte før fagseminaret i håndtering og pakking av museumsgjenstander braker løs. T.v. Therese, Lise, Kirsten, Jeanne, Eirik og Belen. Foto: Jeanne Dalbu

Dag 1 – håndtering og merking

På den teoretiske delen den første dagen, formante Eirik oss om «hvorfor det er nødvendig med rutiner for håndtering og magasinering», Therese gav oss en innføring i «hvordan vi skal håndtere museumsgjenstander» og Belen introduserte oss for «hvordan vi skal merke gjenstander».

Belen instruerer og utfordrer deltageren med hvordan merke dukker på en forsvarlig måte. Foto: Jeanne Dalbu

I den praktiske delen, ble deltagerne inndelt i grupper og fikk knote med tapetkniv og linjal for å konstruere en såkalt «5 minutters eske» hos Kirsten og deretter strebe med å rulle et skjevt og skrukkete silkeskjerf hos Lise. Hos Belen ble gruppene dirigert i merking av museumsgjenstander, både direkte og med påsydde lapper. Til sist måtte de slave hos Eirik og Therese med å løfte tunge grå kasser og en omfangsrik sofa.


Dag 2 – magasinering og pakking

Den neste dagen startet med en teoretisk veiledning av Lise om «hvordan vi kan oppnå en effektiv magasinering» og Belen gav oss uvurderlige tips og rettledning i «hvordan vi skal pakke museumsgjenstander».
Etter lunsj var det igjen tid for å drilles i praktiske øvelser som f. eks. pakking av tredimensjonale gjenstander med Therese og pakking av foruroligende plastdukker hos Belen.

En parasoll pakket på forsvarlig vis i en delvis åpen/lukket stilling. T.v Kate Newland og Piers Crocker fra MUST. Foto: Lise Chantrier Aasen

Hos Kirsten fikk de opplæring i å rulle lubne silkepapirpølser, som skulle brukes til å danne myke folder i en kåpe. I den neste posten måtte de rulle spisse silkepapirpølser til pakking av paraply og parasoll. Avslutningsvis måtte gruppene designe sitt drømmemagasin, med inndelte klimasoner basert på materialgrupper.