Etikk

Norges museumsforbund og ICOM Norge har etablert arbeidsgrupper for å utfylle og konkretisere dagens museumsetiske regelverk. Gruppene skal lage retningslinjer for sine fagfelt og dette skal sys sammen til et dokument. Jeg er med i en arbeidsgruppe for foto, film og lyd. Dette er virkelighetsnære medier, ofte med krevende grenseflater mot personvern og opphavsrett både etisk og juridisk. Samtidig har disse mediene spesielle dokumentasjonskvaliteter, noe som gjør dem verdifulle og attraktive for offentligheten. Gjennom lovverket og etiske vurderinger må vi balansere personvern og opphavsrett på den ene siden, og offentlighetens interesser på den andre. Med internett og sosiale medier har det samtidig skjedd store endringer i bruken av foto, film og lyd, som også påvirker museene.

Frem til midten av januar jobber vi for å utforme retningslinjer som skal være til nytte for det daglige arbeidet i museene og reflektere de endringene i samfunnet som påvirker museene. Jeg har delt våre første utkast med medlemmene i referansegruppa for stillingen min for å få hjelp og innspill til innholdet. De endelige retningslinjene blir publisert om ett år.

Audiovisuelt materiale

Alle museene i Rogaland har audiovisuelt materiale i sine samlinger. Eksempler på slike samlinger er lydbånd, kassetter, filmbånd og videoer. De audiovisuelle samlingene rommer alt fra historiske filmer og intervjuer av tidsvitner til dokumentasjon av fabrikker, håndverkstradisjoner osv. I likhet med fotografier er dette materiale som lett kan gå tapt, enten på grunn av kjemisk nedbryting eller feil bruk av avspillingsutstyr. Innholdet er det viktigste, fremfor bærerne, noe som gjør at avspillingsmulighetene er essensielle for at materialet skal ha kulturhistorisk verdi. Nasjonalbiblioteket har kompetanse og et bredt spekter av avspillingsutstyr til bruk for å få digitalisert materialet.

Når fotoarkivaren i Fellestjenestene har tatt audiovisuelt materiale inn i mitt fagfelt, er dette for å hjelpe museene med å få gjort noe med det de har av lyd og film. Fotoarkivaren kan blant annet bidra med identifisering, katalogisering, gi råd om pakking og lagring og bidra med prioriteringer for sendinger til Nasjonalbiblioteket for digitalisering.

Mannskapsbilder og linjedåper

Fotoarkivaren har digitalisert bilder fra Stavanger Maritime Museum. Det dreier seg hovedsakelig om bilder fra rederier og fra mannskap ombord på handelsskip. Rederiene har gjerne album om sine skip, med bilder fra bygging til dåp og sjøsetting. Mannskapsbilder viser livet om bord på skip som gikk i linjefart. Linjedåper er godt dokumentert gjennom kameralinsa, men også andre fritidssysler ombord og møter med folk fra andre verdenshjørner.

Linjedåp. Ukjent skip, fotograf og år. Tilhører Museum Stavanger, ST.S 1986-064-044.

Bildene fra Museum Stavanger består både av positivkopier limt inn i fotoalbum, løstliggende positivkopier og negativer (originale eller avfotograferinger). Negativene var pakket i plasthengemapper, og flere av mappene hadde gulnet. Syrefritt papir gir bedre gjennomlufting, slik at syrer som frigjøres under nedbryting luftes ut, og er anbefalt fremfor plast som emballasje. Vi valgte derfor å pakke om alle bilder som var pakket i plast.

Navnedåp av D/S Congo i 1949. Ukjent fotograf. Tilhører Museum Stavanger, ST.S. 1990-042-632.

Fotonettverk Rogalands fagdag

Fotonettverk Rogaland inviterte til fagdag 05. desember, med over 30 deltakere fra arkiver og museer i Rogaland. Dette er en fin møteplass for alle som jobber med foto, som bidrar til både inspirasjon og kunnskapsutvikling.

Tema i år var analoge fototeknikker, fotografihistorien fra 1940 til 2011 og mannskapsbilder og havnefotografer fra rundt 1870 til 1920.
Bakgrunnen for at vi hadde et foredrag om den nyere fotografihistorien er et prosjekt som det nasjonale fotonettverket deltar i. Det skal skrives en ny bok om fotohistorien i Norge fra 1940 til 2011 og arkiver, biblioteker og museer oppfordres til å bidra. Vi kan først og fremst bidra med å intervjue nøkkelpersoner fra denne tiden. Det kan være fotografer, ansatte i laboratorier, fotohistorikere, forleggere osv., men det er også en god anledning til å presentere viktige tema i Rogaland i artikkelform.

Referansegruppa for stillingen min har fått informasjonsfoldere om intervjuprosjektet og jeg håper vi blir flere som bidrar med å løfte frem fotohistorien i Rogaland. Dette er en god anledning for museene til å få dokumentasjon om lokale fotografer til sine samlinger.