Dokumentasjon av handverksprosessar

Museumshandverkarar forvaltar ikkje berre bygningar, men òg kunnskapen om korleis ein byggjer og vøler slike bygningar. Denne kunnskapen er verdefull og viktig å dokumentera.

I juni var eg så heldig å få vera med handverkarar ved Dalane Folkemuseum då dei skulle leggja ris i fasgardløa på Barstad. Dette har eg sett fram til sidan eg byrja i jobben, for ca tre år sidan.

Fasgardløer var svært vanlege i Dalane, og vert gjerne trekt fram som typiske døme på den lokale byggjeskikken der. I dag er det få slike bygningar att. Ei av desse tilhøyrer Dalane Folkemuseum og står på Barstad. Ei anna ligg under det nyleg freda gardsanlegget Øen. Begge fasgardløene har handverkarar ved Dalane Folkemuseum vølt. Slik sett er det museumshandverkarane som er tradisjonsberarane og som forvaltar denne handverkskunnskapen.

Oppgåva mi var her å dokumentera arbeidsprosessen. Dette gjorde eg dels ved å vera med i arbeidet sjølv (det er viktig for all handlingboren kunnskap), dels ved å vera ”observatør” og ta bilete og film.

Målet er å gjera denne dokumentasjonen tilgjengeleg for fleire – både i sosiale media og i form av ein artikkel.


Formidling gjennom Instagram

Bygningsantikvaren sin instagramprofil

Eg har lagt opp ein såkalla ”historie” på instagramprofilen min @arkifoss.

Klikk på det runde biletet over teksten ”Fasgard” så kjem det opp bilete og små videosnuttar som viser heile prosessen frå henting av bjørkeris i skogen til ferdig fasgardvegg.


Skrevet av bygningsantikvar Kirsten Hellerdal Fosstveit

Kulturrådets vurdering av museene

Hvert år går går Kulturrådet gjennom museenes budsjettsøknader, rapportering og statistikk, og leverer en statusrapport til Kulturdepartementet på grunnlag av disse.

Her har vi samlet det som gjelder samlingsforvaltning på museene i Rogaland. Det er hyggelig å se at fellestjenestenes arbeid blir lagt merke til, og at vi er nevnt under de fleste av museene (se utheving i blått).


Dalane Folkemuseum

Museet rapporterer om forholdsvis store samlinger i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Særlig virker gjenstandssamlingen stor. Samtidig ser museet ut til å ha god kontroll på samlingsforvaltningen, til dels takket være samarbeid med Samlingsteam Rogaland (SamRog). Totalt sett er museet blant de bedre museene på området.

Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass. Museet viser også til regional samlingsplan for Rogaland som et godt verktøy. Oppbevaringsforholdene var i hovedsak tilfredsstillende eller svært gode, bl.a. takket være fellesmagasin for museene i Rogaland og nytt publikumsmagasin. Museet har også jobbet med revidering og ompakking av gjenstander i forbindelse med flytting. Museet rapporterte om en generelt stram innsamlingspolitikk. Rapporteringen tyder på en god balanse mellom kvantitet og kvalitet i digitalisering og tilgjengeliggjøring, og godt over gjennomsnittet er registrert, digitalisert og tilgjengeliggjort. Museet har prioritert digitalisering og tilgjengeliggjøring av gjenstander framfor bygninger og foto, og vil fortsette denne prioriteringen fram til 2019. Det er uttrykk for en tydelig prioritering som ser ut til å gi resultater. Museet har jobbet godt med bygningsvern, og har blant annet fått bygningsantikvaren i SamRog til å gjennomføre oppmålinger og restaureringsplan. Samarbeidet med SamRog vil fortsette i 2019. Prioriteringsrapport skal foreligge i 2020–2021.


Haugalandmuseene

Haugalandmuseene har samlinger av gjenstander, foto, bygninger og farkoster som er en god del større enn gjennomsnittet, sett i forhold til museets antall årsverk og totale økonomi. Spesielt fotosamlingen er stor, relativt sett. I tillegg har museet ansvar for kulturlandskap, hageanlegg og arkivsamlinger. Museet mangler plan for innsamling og digitalisering, men har ellers planverk på plass. Innsamlingsplan manglet også i 2016. Likevel hadde museet en moderat og bærekraftig tilvekst i 2017. Manglende planer og lite tilfredsstillende oppbevaringsforhold trekker helhetsinntrykket ned. Men museet jobber også godt på flere områder av samlingsforvaltningen.

Revisjon og vurdering av samlingene har vært et satsingsområde ved museet. Høsten 2016 publiserte museet metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger» i samarbeid med Kulturrådet. I 2017 holdt museet fem kurs i metoden, med til sammen 100 deltagere fra 34 konsoliderte museer. I løpet av de siste fem årene har museet revidert og vurdert 48 delsamlinger i tråd med Significancemetoden.

Avhending vil få større fokus i 2018. Dokumentasjon og digitalisering har vært prioritert, bl.a. med etablering av rutine for gjenstandsfotografering. Utviklingen er merkbart positiv på gjenstander og bygninger, men ikke på foto og farkoster, hvor restansene fremdeles er store. Digitalisering prioriteres videre i 2018. Museet har gjennomført flere vedlikeholdsprosjekter på bygninger i 2017. Disse er delvis utført med tiltaksmidler fra 2016. Prosjektene ble ferdigstilt i 2017.

Museet har en utfordrende magasinsituasjon spesielt for foto, hvor hele samlingen var oppbevart lite tilfredsstillende. En tilstandsrapport fra 2013 viste allerede da skader på deler av materialet. Et kjølemagasin er planlagt med byggestart vinteren 2018/19, forutsatt finansiering. Så mye som 55 % av gjenstandssamlingen var oppbevart under ikke tilfredsstillende eller dårlige forhold. Det lite tilfredsstillende forholdet kommenteres ikke i statistikk eller søknad, utover at noen gjenstander er flyttet til fellesmagasin på Åmøy. Dersom situasjonen er reell må den gis prioritet i museet, og reflekteres tydelig i rapportering for 2018.

Museet arbeider mot en ny konsolidert organisasjon for Nord-Rogaland i 2019 – Museum Sydvest AS – med felles drifts- og eierstyre. Målet er at dette også skal bidra positivt i samlingsforvaltningen gjennom avklart eierskap og helhetlig forvaltning.


Museum Stavanger (MUST)

Museum Stavanger hadde gjenstands-, foto- og bygningssamlinger på gjennomsnittlig størrelse i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. I tillegg forvalter museet et teknisk industrielt anlegg, hageanlegg og arkivsamlinger. Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass og samlingsforvaltningen vurderes av Kulturrådet
som god, og blant de bedre museene på området. Museet samarbeider godt om samlingsforvaltningen, både internt i museet og i regionen, bl.a. i arbeidet med felles dokumentasjons- og innsamlingsplan for Rogaland. Museets samlingsforvaltningsprosjekter har bl.a. resultert i formidlingsaktiviteter, hvilket tyder på en helhetlig tilnærming til samlingsforvaltningen. Museet er ambisiøsi sine mål for digitalisering og tilgjengeliggjøring, og ser dette bl.a. i et samfunnsrolleperspektiv – et positivt eksempel på tverrfaglig tilnærming som museet vil styrke ytterligere i 2018.

Til tross for merkbar tilvekst virker museets samlingsutvikling bevisst og under kontroll. Museet erkjenner utfordringer med restanser innen digitalisering og tilgjengeliggjøring, og har jobbet med å hente inn etterslep. De rapporterer om en positiv utvikling, bl.a. grunnet bistand fra SamRog. Oppbevaringsforholdene er stort sett tilfredsstillende. Museet har jobbet tverrfaglig med felles magasinforvalter og dedikerte team. Samtidig rapporterer museet om fulle magasiner og stort behov for ytterligere kapasitet. Spesielt magasin på Stavanger kunstmuseum rapporteres som svært fullt og lite hensiktsmessig. Bygningsvern er lite omtalt i rapport, men skal være ett av flere satsingsområder de nærmeste årene. Vedlikehold og reparasjoner på museets historiske bygninger skal ivaretas gjennom en nyetablert enhet for bygningsvern, og et samarbeid med lokale håndverksbedrifter.


Ryfylkemuseet

Bygningssamlingen til Ryfylkemuseet er stor i forhold til antall årsverk i museet, mens øvrige samlinger ikke er spesielt store. Samlingsforvaltningen i museet må anses som god. Alle vesentlige forhold håndteres profesjonelt og planmessig, og utfordringer fremstår som adressert og under kontroll. Jevnt over ligger museet langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Spesielt innen bygningsvern fremstår museet som et viktig kompetansemiljø i sektoren, både gjennom nettverksansvar, prosjektledelse og deling av kunnskap og erfaringer.

Alle planverk er på plass. Museet hadde marginal til moderat tilvekst. Alt i alt er tallene for dokumentasjon og tilgjengeliggjøring svært gode. Museet viser bl.a. til viktige bidrag fra Samlingsteam Rogaland (SamRog). Samtidig burde en større andel av fotosamlingen kunne gjøres tilgjengelig. Også oppbevaringsforholdene er til dels langt over gjennomsnittet. 11 % av gjenstandene oppgis til ikke tilfredsstillende eller dårlige (2 %) forhold. Dette er ikke mer enn at museet må kunne sies å ha god kontroll. Det rapporteres også om at ytterligere utvidelse av magasinkapasiteten prioriteres.

Museet har som mål å være blant de fremste museer i landet innen bygningsvern. Museet hadde en større satsing på bygningsvern i 2016 gjennom tiltaksmidler fra Kulturdepartementet, som bl.a. resulterte i vedlikeholds- og restaureringstiltak. Prosjektrapportene «Prioritering i bygningssamlinga» og «Varmare, våtare, villare» ble publisert i 2017, begge med betydelige overføringsverdier til sektoren. Museet var læringsarena for to relaterte bachelorstudier ved NTNU, og hadde dessuten lærling i 2017. Museet satser videre på bygningsvern i 2019, og ser dette bl.a. som en mulighet til å styrke egeninntjeningen.

Kulturrådet vurder museets arbeid med samlingsforvaltning svært positivt.


Jærmuseet

Museets samlinger av gjenstander, foto og bygninger er mindre enn gjennomsnittet av norske museer, sett i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Samlingsforvaltning har hovedfokus i museet fram til 2020, og det er konkrete og til dels ambisiøse mål for alle deler av samlingsforvaltningen i perioden. Bl.a. skal alle samlinger flyttes til gode oppbevaringsforhold, og alle antikvariske bygninger være i god stand. Museet har også konkrete mål for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring. Museet følger i hovedsak planlagt progresjon, og må sies å jobbe til dels svært godt med samlingsforvaltningen. Museet viser til både statlige sysselsettingsmidler, kommunale bidrag og god hjelp fra fellestjenestene i Rogaland (SamRog) for å realisere målene.

Alt av planverk er på plass. I tillegg startet museet et arbeid med en bevaringshåndbok med rutiner for alle deler av samlingsarbeidet. Museet har moderat tilvekst, og samlingsutviklingen fremstår som bevisst. Som de fleste andre museer har også Jærmuseet mye arbeid foran seg med registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Spesielt fotosamlingen har store restanser. Oppbevaringsforholdene er i hovedsak tilfredsstillende. Museet startet bygging av nytt magasin i 2017. Dette skal være innflyttingsklart i 2019, og vil forbedre forholdene ytterligere. Parallelt jobber museet med utbedring av og rydding i eksisterende magasin. Samlet sett anses situasjonen som god, og langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Museet har god kontroll på bygningsvernet. Alle antikvariske bygg er i god stand, og rutinemessig tilsyn, reparasjoner, sikring og vedlikehold gjennomføres kontinuerlig. Museet har utført mye sikringsarbeid, bl.a. med midler fra Kulturrådet og UNI.

Digitalisering og ompakking for Dalane Folkemuseum

Dalane folkemuseum har fotoarkivet etter Fotohuset i Egersund. Fjorårets tilstandsundersøkelse viste at flere eksemplarer fra den eldste delen av dette arkivet var i uegnet emballasje og hadde dårlig tilstand. Jeg pakker derfor om og digitaliserer bilder fra etterkrigsårene. Informasjon om tilstand er ført inn i et Excel-ark for at dette skal komme med ved katalogisering av bildene.

Etter å ha pakket om nærmere 2000 negativer fra Fotohuset viser det seg at de fleste negativene har god tilstand, men at det også forekommer serier med kritisk tilstand. Det kan være motiver som har falmet kraftig eller felter med tapt emulsjon.

Motivene fra denne delen av negativarkivet fra Fotohuset er svært varierende, fra fotooppdrag fra enkeltpersoner og presse til fotografens private bilder.

Dalane Folkemuseum: I magasinet

Magasinrevisjon av Ualand-samling på Åmøy og innflytning i det nye publikumstilgjengelige magasinet på Slettebø.
Kopp med portrett av O. G. Ueland (DF-U2E162). Foto: Lise C. Aasen, Dalane Folkemuseum

I sommer fikk samlingteamet i oppgave å fortsette arbeidet med å revidere Ualand-samlingen. Arbeidet er en del av magasinrevisjonen på Åmøy. Hvilket innebærer at gjenstandene ble hentet ut av magasinet for videre behandling og revisjon i Primus. Teamet gjennomførte enkel rengjøring ved behov før de kontrollerte og reviderte opplysningene i Primus. Deretter ble gjenstandene fotografert og pakket ned før de omsider ble magasinerte i klimastyrt magasin. Etter revisjonsarbeidet dro samlingsteamet videre til

Slettebø for å bidra med innflytningen til det nye magasinet i låven.

 

Karen Haaland (t.v.) og Belén sorterer gjenstander fra Ualand før de registreres i Primus, Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum

Det nye magasinet på Slettebø er et såkalt publikumstilgjengelig magasin. Det vil si at museet tilrettelegger for at publikum kan se gjenstander som er i magasinet. Tradisjonelt har denne delen ved museet vært forbeholdt museumsansatte, forskere og studenter. Ved å åpne magasinet for publikum tilgjengeliggjør museet gjenstandsmateriale som ikke har vært synlig for folk flest. Denne tanken er fremdeles noe ukjent i Norge, men man kan se antydninger til at flere museer ønsker å «åpne» opp for denne delen av museumsvirksomheten. Blant annet vil det underjordiske magasinet til Jærmuseet inneholde ett lukket magasin og ett publikumstilgjengelig magasin under navnet Studiemagasin.

Når det gjelder innflytningen til det nye magasinet på Slettebø er oppgavene på forhånd fordelt mellom museet og samlingsteamet. Museet tar seg av grovrengjøringen og vurderer hvilke gjenstander som skal magasineres, mens teamet bidrar med nummering, merking, primusregistrering, tilstandsvurdering og fotografering. Arbeidet med innflytningen fortsetter i 2019. Til sammen har teamet registrert og revidert 1410 poster i Primus som tilsvarer 4748 gjenstander.

Over: Eirik (t.v.) og Belen klargjør gjenstandene i det nye magasinet før de skal behandles og registreres av samlingsteamet. Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum

Rett tid for å overføre kunnskap

Museumshåndverkerne på Dalane Folkemuseum får snart et nytt verktøy til bruk når de skal vedlikeholde sine gamle og ærverdige bygninger. Verktøyet er digitalt og gir dem oversikt over hvert enkelt av de 34 husene som tilhører museet.

Frøydis Bredeli  |  Dalane Tidende


I to uker har bygningsantikvaren for museene i Rogaland vært på jobb i Dalane for å lære den lokale «dialekten» innen byggeskikk.

– Jeg pleier å si at jeg er en omreisende bygningsantikvar, sier Kirsten Hellerdal Fosstveit, som jobber i Fellestjenestene for museene i fylket.

Hus for hus

Dalane Folkemuseum var det første hun besøkte da hun begynte i jobben i 2016. Siden har hun vært her med jevne mellomrom. Sammen med museumshåndverker Olav W. Thomassen har hun tatt for seg hus for hus og notert ned det som er viktig for hvert av dem.

Tidsmessig er dette midt i blinken, ifølge konservator ved museet, Olaug Økland. Den erfarne museumshåndverkeren slutter til våren. Da blir han pensjonist.

En styrke

Ifølge Økland er det en stor styrke for museet å kunne støtte seg til fagfolkene i Fellestjenestene.

– Fellestjenestene er en unik satsing i Norge som jeg vet at mange andre museer rundt om i landet misunner oss. I dette konkrete prosjektet har vi fått et redskap for å føre videre restaureringsfilosofien vår, sier hun.

Prosessen med å digitalisere opplysningene om bygningsmassen til Dalane Folkemuseum, er så godt som fullført. Dataene ligger i systemet Primus, der framtidas håndverkere kan taste seg fram på mobilen eller nettbrettet når de vil vite status for de ulike bygningene.

I tillegg til historikken vil de få ulike gode råd og «oppskrifter» på hva som er god gammel kunnskap om vedlikehold.

Godt dokumentert

– Hadde det ikke vært for permene til Olav, der alt er nøyaktig nedskrevet, hadde vi ikke hatt den gode oversikten vi faktisk har.

Olav har jobbet på museet siden 1986 og kjenner hvert eneste vedlikeholdsmessige grep gjennom alle disse åra, sier konservator ved museet, Olaug N. Økland og nevner prosjektene Øen-tunet, Lindøy batteri og Klokkergården på Helleland som eksempler.

– Ja, dette er noen fantastiske permer. Denne typen dokumentasjon er noe alle håndverkere ønsker seg, men som de fleste savner. Hadde de hatt permene til Olav, hadde de jublet, sier Kirsten Hellerdal Fosstveit.

En tradisjonsbærer

Men det er langt fra all kunnskap som kan overføres via papir eller nettbrett. Mye handler tvert imot om den praktiske «fingerspitzgefühlen» som fagfolk utvikler med åra, det vil si selve håndverket.

– Olav er med sine mange år i faget en tradisjonsbærer. Derfor der det så bra at han har kunnet gjøre denne jobben sammen med bygningsantikvaren. Det er et prioritert prosjekt, sier Økland.

– Det er en trygghet i å følgje med på det vi har gjort før. Det gir retningslinjer for hvordan museet kan ta vare på bygningene framover, sier Thomassen og nevner et par eksempler:

– Museet har seks bygninger som med jevne mellomrom må behandles med tjære. Vi har også bygninger som skal kalkes. Det finnes gode råd både for det ene og det andre. Det heter seg for eksempel at en alltid må kalke før pinse, sier Thomassen og legger til at han ofte har hatt med seg «studentsvenner» på jobb om sommeren. Da har han lært bort kunsten å blande ut kalk og tjære så den blir «passelig».

Praktisk erfaring

– Sånne grunnleggende ting kan en ikke lære fra mobilen. Rett konsistens er noe en må erfare ved å kjenne etter mens en holder på, sier han.

Thomassen har hatt moro av å ta med «studentsvennene» til den unike fasgardløa på Barstad i Sokndal. Den er kledd med bjørkegreiner, noe som må gjentas med jevne mellomrom. Studentene får dermed en håndbåren kunnskap som er sjelden i våre dager.

– De kan dra tilbake til universitetet og være blant de få som «kan fasgard», smiler veteranen.

Bygningsantikvaren er enig og understreker at håndbåren kunnskap er alfa og omega. For min del er det veldig kjekt å kunne reise rundt og se hva som skjer i regionene i fylket. Nylig var jeg i Ryfylke der tre ungdomsskoleelever brukte fritid på å økse sperr. Da er det håp, sier hun og viser til menneskenes behov for å bruke hendene og skape noe.


Artikkelen stod på trykk i Dalane Tidende 31.10.2018

Dalane Tidende: Fjerner rusten med stålbørste og voks

Verkstedet i Nedre Helleren kraftstasjon i Jøssingfjord har fått nytt gulv og tette vegger. Nå står restaureringen av maskiner og verktøy for tur.

Tirsdag var konservator Eirik Aarebrot og museolog Jeanne Dalbu fra Fellestjenestene i Rogaland på befaring i Nedre Helleren kraftstasjon for å gå over alle redskaper, maskiner og turbinen. Formålet var å legge en plan for restaureringsarbeidet av maskinene i denne delen av Jøssingfjord Vitenmuseum.

– Det er flere maskiner og mye verktøy som skal settes i stand. Målet er å få bort rusten uten at det ser nytt ut. Da må vi finne ut hvordan vi skal gjøre dette. Det er viktig at vi velger den riktige metoden, forteller Leif Dybing, museumsdirektør ved Dalane Folkemuseum.


Deler kompetanse

Fellestjenestene i Rogaland har et samlingsteam som reiser rundt til de ulike museene i fylket for å bistå i arbeidet.

– Vi sitter på ulik kompetanse som ikke nødvendigvis det lokale museet innehar. Fellestjenestene er et samarbeid mellom museene i fylket og fylkeskommunen, og er unikt i sitt slag i Norge. Nå besøker vi Dalane Folkemuseum og er både på Slettebø og i Jøssingfjord. Vi hjelper til med registrering av det som finnes de ulike stedene, og dessuten er konservator Aarebrot med for å bistå med sin ekspertise på kulturhistoriske gjenstander, informerer Jeanne Dalbu. Dalbu har vært i kraftstasjonen ved en tidligere anledning, og synes at området i Jøssingfjord er veldig spennende.

– Nå planlegger vi et kurs for dugnadsgjengen som skal restaurere maskinene og verktøyet. Kurset skal holdes av Aarebrot som dessuten setter i gang prosessen.


Nytt gulv

Maskinene er stort sett på plass igjen etter at verkstedet har fått nytt gulv. Det gamle var fuktig og fult av råte etter at vann hadde trengt inn. På forhånd var plasseringen av redskaper og maskiner godt dokumentert, og nå står de på nøyaktig samme sted som før de ble flyttet.

– Når vi er ferdige med restaureringsarbeidet, skal det se ut som om de nettopp har gått fra verkstedet i bruk. Kraftstasjonen som fremdeles har et verksted stående rett ved, er unikt i sitt slag. Som regel er enten verkstedet eller kraftstasjonen forsvunnet, forteller Leif Dybing.


– Godt fornøyd

Han er godt fornøyd med det arbeidet som er blitt gjort både av murerne på ytterveggene og snekkerne innvendig i verkstedet.

– Det er kjekt å ha gode fagfolk som gjør arbeidet. Nå har vi også fagfolk her fra samlingsteamet som gir oss gode råd for den vide-re restaureringen. Anbudet for nybygget i Jøssingfjord Vitenmuseum går ut i august, og prosjektleder Bess Grastveit håper på byggestart i oktober. Planen er at senteret skal stå ferdig i 2019.


Artikkelen stod på trykk i Dalane Tidende 07.07.2017

Dalane folkemuseum: Revideringsprosjekt i magasin

I januar ble det startet opp et revideringsprosjekt i det ene magasinet på Slettebø. Det vil si at gjenstandene ble tatt ut av magasinet for videre håndtering. Produksjonslinje med forskjellige stasjoner (rengjøring, merking, primusregistrering, tilstandsvurdering, fotografering og emballering) lå rett utenfor magasinet. Det ble kjøpt inn grå kasser, like de som er brukt på tre og metallmagasinet på Jærmuseet, til magasinprosjektet. I Primus ble det opprettet kolli.nr. til kassene. Hyllene i magasinet ble justert og tilpasset for å utnytte plassen bedre. I tillegg til oppgavene i produksjonslinjene ble det gjennomført ulike forebyggende tiltak på museet og samlingene. For eksempel ble det utført frysebehandling på alle håndterte tekstiler, og det ble lagt ut insektfeller i magasinene og på museet. Det ble også holdt kurs om pakking av tekstiler.

Arbeidet med revisjonsprosjekt i magasin ble gjort i tre omganger, henholdsvis vinter, sommer og høst. Til sammen har samlingsteamet revidert/opprettet 878 poster og revidert/registrert 5805 objekter i Primus.