Fotoarkivaren katalogiserer bilder for Dalane folkemuseum

Fra i vår har jeg jobbet mye med katalogisering av bilder for Dalane folkemuseum. Rundt 1600 bilder er katalogisert til nå. Bildene er fra «Fotohuset AS», et firma med røtter tilbake til 1942.

Frem til 1967 utførte firmaet hovedsakelig oppdragsfotografering, samt noen portretter.

Siden bildene kom til Dalane folkemuseum har det blitt lagt ned en stor innsats i digitalisering, katalogisering og oppbevaring av bildene. Samlingen består hovedsakelig av negativer. Vi har prioritert de eldste negativene. Disse er i materialet celllulosenitrat, den eldste formen for plastfilm.

De fleste fotografiske materialene har dårligere holdbarhet enn mange andre gjenstandsgrupper, og spesielt plastfilm brytes raskt ned. Nedbrytingstiden avhenger av temperatur, luftfuktighet, luftforurensing og emballasje. I materialet fra Fotohuset var det mange synlige tegn til nedbrytning, og museet har derfor prioritert å digitalisere, pakke om og katalogisere disse. Mange av filmene har blitt fryst ned for å bremse nedbrytingen.

Bildene fra Fotohuset inneholder mange ulike motiver, og ikke alt er tatt på oppdrag. Her er bilder fra begivenheter i lokalsamfunnet, familieliv, selskaper, post-mortem, dåp, bryllup og begravelser, næringsvirksomhet, sport, fiske, natur og hverdagsliv. Et stort antall av de katalogiserte bildene vil bli publisert på Digitalt Museum.

Man kan lese mer om firmaets historie på fotonettverk-rogaland.no

Foto fra Stavangerflint AS

Bord dekket med serviset «Karve» fra Stavangerflint AS. Bildet er tatt rundt 1962-1963 av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A006.136

Jærmuseet har arkivet etter bedriften Stavangerflint AS. Bedriften ble etablert i 1946 på Hillevåg, med produksjon fra 1949. I 1968 ble Stavangerflint AS fusjonert med Figgjo Fajanse, og i 1971 ble avdelingen på Hillevåg lagt ned.

Fotoarkivaren har reprofotografert og katalogisert album fra bedriften. Albumene viser både arbeidet ved fabrikken og produktene. Bildene fra fabrikken, både med henblikk på produksjon og prominente besøk, er viktige brikker i fabrikkens historie. Produktbildene har også en viktig historisk rolle, samtidig som de er populære motiv for alle samlere. Snart vil det bli mulig å søke på nærmere 500 nye bilder fra Stavangerflint AS på DigitaltMuseum, og arbeidet fortsetter med løstliggende bilder.

Siste forming av kopper før hanker, glasur og dekor legges på. Hele prosessen fra flint til ferdig produkt er beskrevet i dette albumet. Bildet er tatt tidlig i bedriftens historie av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A002.49.

Etikk

Norges museumsforbund og ICOM Norge har etablert arbeidsgrupper for å utfylle og konkretisere dagens museumsetiske regelverk. Gruppene skal lage retningslinjer for sine fagfelt og dette skal sys sammen til et dokument. Jeg er med i en arbeidsgruppe for foto, film og lyd. Dette er virkelighetsnære medier, ofte med krevende grenseflater mot personvern og opphavsrett både etisk og juridisk. Samtidig har disse mediene spesielle dokumentasjonskvaliteter, noe som gjør dem verdifulle og attraktive for offentligheten. Gjennom lovverket og etiske vurderinger må vi balansere personvern og opphavsrett på den ene siden, og offentlighetens interesser på den andre. Med internett og sosiale medier har det samtidig skjedd store endringer i bruken av foto, film og lyd, som også påvirker museene.

Frem til midten av januar jobber vi for å utforme retningslinjer som skal være til nytte for det daglige arbeidet i museene og reflektere de endringene i samfunnet som påvirker museene. Jeg har delt våre første utkast med medlemmene i referansegruppa for stillingen min for å få hjelp og innspill til innholdet. De endelige retningslinjene blir publisert om ett år.

Dokumentasjon av handverksprosessar

Museumshandverkarar forvaltar ikkje berre bygningar, men òg kunnskapen om korleis ein byggjer og vøler slike bygningar. Denne kunnskapen er verdefull og viktig å dokumentera.

I juni var eg så heldig å få vera med handverkarar ved Dalane Folkemuseum då dei skulle leggja ris i fasgardløa på Barstad. Dette har eg sett fram til sidan eg byrja i jobben, for ca tre år sidan.

Fasgardløer var svært vanlege i Dalane, og vert gjerne trekt fram som typiske døme på den lokale byggjeskikken der. I dag er det få slike bygningar att. Ei av desse tilhøyrer Dalane Folkemuseum og står på Barstad. Ei anna ligg under det nyleg freda gardsanlegget Øen. Begge fasgardløene har handverkarar ved Dalane Folkemuseum vølt. Slik sett er det museumshandverkarane som er tradisjonsberarane og som forvaltar denne handverkskunnskapen.

Oppgåva mi var her å dokumentera arbeidsprosessen. Dette gjorde eg dels ved å vera med i arbeidet sjølv (det er viktig for all handlingboren kunnskap), dels ved å vera ”observatør” og ta bilete og film.

Målet er å gjera denne dokumentasjonen tilgjengeleg for fleire – både i sosiale media og i form av ein artikkel.


Formidling gjennom Instagram

Bygningsantikvaren sin instagramprofil

Eg har lagt opp ein såkalla ”historie” på instagramprofilen min @arkifoss.

Klikk på det runde biletet over teksten ”Fasgard” så kjem det opp bilete og små videosnuttar som viser heile prosessen frå henting av bjørkeris i skogen til ferdig fasgardvegg.


Skrevet av bygningsantikvar Kirsten Hellerdal Fosstveit

Felles dokumentasjons- og innsamlingsplan for museene

Arbeidet med å lage en felles dokumentasjons- og innsamlingsplan for museene i Rogaland er nå ferdig.

Målet med planen er å skape større bevissthet rundt dokumentasjonsarbeidet og innsamlingen museene gjør. Med en felles oversikt over alle museenes ulike samlinger, vil museene kunne bli enda bedre til å styre innsamlingspolitikken i fremtiden. Museene kan på denne måten gjøre samlingene sine enda bedre og mer spisset, i tillegg til å gjøre innsamlings- og overleveringsprosesser (avhending) til en del av en aktiv samlingsutvikling.

Museene har gjennom dette arbeidet laget en Felles dokumentasjons- og innsamlingsplan 2017-2021.

Omfattende dokumentasjonsarbeid

Arbeidet med dokumentasjons- og innsamlingsplanen har omfattet alle typer museumsobjekter og samlinger. Dette gjelder både kulturhistoriske gjenstander, fotografier og bygninger, kunstverk, naturhistorisk materiale, lyd- og filmopptak, samt privatarkiv og fartøyer. Deretter har man laget gode oversikter over det innsamlede materiale.

Tiltak i perioden 2017 – 2021

Museene har kommet frem til følgende tiltak som de ønsker å gjennomføre i perioden 2017 – 2021:

  • Etablere nettverk for samlingsutvikling
  • Samarbeid om dokumentasjons- og innsamlingsprosjekter
  • Samarbeid om vurdering og fremtidig avhending
  • Magasinutvikling
  • Det er foreslått at planen skal revideres på ny for perioden 2022 – 2026.
Samarbeidsprosjekt

Dokumentasjons- og innsamlingsarbeidet har vært et samarbeid mellom regionmuseene Dalane Folkemuseum, Haugalandmuseene, Jærmuseet, Museum Stavanger og Ryfylkemuseet. I tillegg har spesialmuseet Norsk oljemuseum deltatt i arbeidet. Prosjektet har hatt støtte fra Rogaland fylkeskommune og fra Kulturrådets program for samlingsforvaltning i 2015 – 2016.