Foto fra Stavangerflint AS

Bord dekket med serviset «Karve» fra Stavangerflint AS. Bildet er tatt rundt 1962-1963 av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A006.136

Jærmuseet har arkivet etter bedriften Stavangerflint AS. Bedriften ble etablert i 1946 på Hillevåg, med produksjon fra 1949. I 1968 ble Stavangerflint AS fusjonert med Figgjo Fajanse, og i 1971 ble avdelingen på Hillevåg lagt ned.

Fotoarkivaren har reprofotografert og katalogisert album fra bedriften. Albumene viser både arbeidet ved fabrikken og produktene. Bildene fra fabrikken, både med henblikk på produksjon og prominente besøk, er viktige brikker i fabrikkens historie. Produktbildene har også en viktig historisk rolle, samtidig som de er populære motiv for alle samlere. Snart vil det bli mulig å søke på nærmere 500 nye bilder fra Stavangerflint AS på DigitaltMuseum, og arbeidet fortsetter med løstliggende bilder.

Siste forming av kopper før hanker, glasur og dekor legges på. Hele prosessen fra flint til ferdig produkt er beskrevet i dette albumet. Bildet er tatt tidlig i bedriftens historie av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A002.49.

Blant hvitveis og våronn i okka by

Vi konservatorene i Fellestjenestene har tilbragt solfylte maidager i Egersund, ved Dalane Folkemuseum sitt anlegg på Slettebø. Det opprinnelige gårdsanlegget var landsted til Sorenskriver Christian Feyer (1793-1879), med hovedbygning, gårdsbestyrerbolig og vognskjul fra 1850-årene.

Når man kommer inn dørene til stuene i hovedhuset trer man inn i et interiør som gjenspeiler den tids levesett, stil og særpreg. Det er som å gå inn i en tidskapsel hvor man blir ført over 150 år tilbake i tid, helt til traktorduren på nabogården, lyden og lukten fra modernisert landbruk minner oss på at vi befinner oss i år 2020, midt i våronna.

Selv om uret på veggen har stoppet, har tiden ikke stått stille på Slettebø. En stor del av inventaret er møbler av tre, som er et materiale som lett påvirkes av ytre nedbrytende faktorer. Som konservatorer arbeider vi for at samlingen skal holde seg i så god stand som mulig, og forebygge at skader kan oppstå. Det blir som å jobbe mot tiden, men ved å bremse nedbrytningen vil man kunne forlenge gjenstandenes levetid.

Det har blitt utført in-situ konservering i to av stuene i hovedhuset, der møblene er blitt rengjort og behandlet. Overflater har med varsom hånd fått ny glød, og løse deler er blitt limt og sikret for framtida.

Hovedbygningen på Slettebø er oppført i senempirestil, datert til 1850-årene. Om våren blomstrer hvitveisen i museumshagen og løvet spretter på den majestetiske blodbøken, som sies å være fra samme tid. Foto: Therese Espeland
Møbelkonservering: Her arbeides det på et piano av palisander og stol av mahogny. Foto: Stina Ekelund Erlandsen
Stina behandler en sofa i biedermeierstil der trevirket av mahogny oljes, samt oppskallinger i finéret limes og konsolideres. Foto:Therese Espeland

Sildebilder

Haugesunds historie er like gammel som fotografiets historie i Norge. Byens utvidelse og utvikling kan derfor følges i bilder fra tidlig i 1860-åra. Det var tilgangen til det rike sildefisket på Sletta og rundt Feøy og Røvær som la grunnlaget for det som skulle bli byen Haugesund. Bildene fra fisket bidro til å etablere bildet av Haugesund som “Sildabyen” i Norge.

Madli har skrevet en artikkel til Haugalandmuseets årbok om bilder fra sildefisket utenfor Haugesund. Et stort antall tilreisende ønsket å delta i fisket, og med dem kom også fotografene. Noen slo seg ned i byen, mens andre var innom på besøk. Fisket, saltingen og isingen og de store lagrene med tønner og kasser var populære motiv. Gjennom bildene kan vi se utviklingen i fisket. Vi kan også se hvilken plass sildefisket fikk i den lokale og den nasjonale identiteten. Selv om de mest kjente fotografene var her flere ganger, vant ikke sildebildene frem blant bilder av bønder, fjorder, breer, fjell og et vinterkledd landskap. Årboka publiseres i høst.

Bildet: Sildefiske antagelig i nærheten av Røvær. Wilse holdt foredrag med lysbilder i Norge og USA. Bildene han viste frem var gjerne håndkolorerte, slik som dette. Fotograf: Anders Beer Wilse, 1939. Norsk Teknisk Museum/DEXTRA Photo, DEX_W_00259

Leiaren av det nye konservatorteamet

Stina Ekelund Erlandsen

Stina Ekelund Erlandsen blir leiar av det nye konservatorteamet.

Stina Ekelund Erlandsen har arbeidd som byningsantikvar og avdelingsleiar på Ryfylkemuseet sidan 2017. Ho har ein bakgrunn som møbelsnikkar og som teknisk konservator spesialisert mot møblar, tre og kulturhistoriske gjenstandar. Stina har bachelorgrad (B.Sc.) som møbelkonservator frå Carl Malmsten Furniture Studies i Stockholm, og mastergrad (M.Sc.) i (teknisk) konservering/restaurering frå Konservatorskulen i København. I perioden 2012–2016 var ho ein del av det tverrvitskaplege forskningsprojektet Climate4Wood ved Rijksmuseum, Eindhovens tekniske universitet og Cultural Heritage Agency of the Netherlands, og gjennomførte eit doktorgradprojekt (som ikkje er forsvart endå) og står bak fleire vitskaplege publikasjonar. Stina har arbeidd praktisk som teknisk konservator i museumsbransjen i 15 år, som sjølvstendig næringsdrivande og verkstadsleiar med ansvar for konservering og utdanning av møbelsnikkarlærlingar.

Stina ser frem til å arbeida med førebyggjande og praktisk konservering av gjenstandane i musea sine samlingar – gjerne i tett samarbeid med bygningsantikvaren og fotoarkivaren i Fellestjenestene – med mål om å utvikla og styrka musea i Rogaland i det bevaringsfaglege arbeid.

Stina er på plass i konservatorteamet frå 1. april 2020.

Ledig stilling

Jærmuseet søkjer etter ein dyktig og erfaren konservator til å leia konserveringsteam Rogaland.

Jærmuseet er tildelt arbeidsgjevaransvaret for eit konserveringsteam for regionmusea i Rogaland (Ryfylkemuseet, Dalane Folkemuseum, Haugalandmuseet, Museum Stavanger og Jærmuseet) og Norsk Oljemuseum.

Teamet er ein del av Fellestenestene for rogalandsmusea finansiert av Rogaland fylkeskommune. Teamet  skal etablerast frå nyttår og får base på nyinnreia verkstad i Norsk Oljemuseum sitt magasinbygg i Dusavika, Stavanger.

Teamet skal oppsøka og arbeida ved alle musea og på verkstaden med konservering, tilstandsvurdering og rådgjeving i samlingsforvalting.i

Arbeidsoppgåver:

  • Leia konserveringstemaet
  • Ha ansvar for og gjennomføra konservering av musea sine samlingar
  • Halda oppsyn med og vurdera klimatilhøva i musea ssine mange magasin/anlegg
  • Gje råd og rettleiing om førebyggjande konservering
  • Planleggja og administrera teamet sin framdriftsplan og arbeidsoppgåver

Kvalifikasjonar og eigenskapar:

  • Godkjent konservatorutdanning på masternivå eller tilsvarande, fortrinnsvis innan gjentandskonservering/kulturhistorisk konservator. Utanlandske matergrader bør vera godkjent av NOKUT
  • Fordel med leiarerfaring
  • Gode evner til å initiera, leia og gjennomføra konserveringsprosjekt
  • Grunnleggjande kunnskap om samlingsforvaltning
  • Gode datakunnskapar, kjennskap til Primus er ein fordel
  • Kunna arbeida sjølvstendig og som del av eit team
  • God munnleg og skriftleg kommunikasjonsevne på norsk
  • Gode engelskkunnskapar er ein fordel
  • Førarkort klasse B

Jærmuseet tilbyr:

  • Fast 100% stilling
  • Allsidig arbeidsplass i stadig utvikling
  • God pensjonsordning
  • Fleksibel arbeidstid
  • Løn etter avtale

Om arbeidsgjevar:

Jærmuseet er regionmuseum for kommunane Randaberg, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå og regionalt vitensenter for Sørvestlandet. Museet har i dag ca 70 årsverk og driv 12 ulike besøksanlegg i sju kommunar. Jærmuseet har samlingar av gjenstandar, foto og arkiv frå landbruk, industi, by- og bygdesamfunn.

Søknadsfrist: 09.12.19

Søknad med CV og attestar skal sendast til: ledigstilling@jaermuseet.no

For meir informasjon eller spørsmål kontakt avdelingsdirektør Hans Dybvad Olesen.

Telefon: 952 94 538 / E-post: hdo@jaermuseet.no

Kulturrådets vurdering av museene

Hvert år går går Kulturrådet gjennom museenes budsjettsøknader, rapportering og statistikk, og leverer en statusrapport til Kulturdepartementet på grunnlag av disse.

Her har vi samlet det som gjelder samlingsforvaltning på museene i Rogaland. Det er hyggelig å se at fellestjenestenes arbeid blir lagt merke til, og at vi er nevnt under de fleste av museene (se utheving i blått).


Dalane Folkemuseum

Museet rapporterer om forholdsvis store samlinger i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Særlig virker gjenstandssamlingen stor. Samtidig ser museet ut til å ha god kontroll på samlingsforvaltningen, til dels takket være samarbeid med Samlingsteam Rogaland (SamRog). Totalt sett er museet blant de bedre museene på området.

Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass. Museet viser også til regional samlingsplan for Rogaland som et godt verktøy. Oppbevaringsforholdene var i hovedsak tilfredsstillende eller svært gode, bl.a. takket være fellesmagasin for museene i Rogaland og nytt publikumsmagasin. Museet har også jobbet med revidering og ompakking av gjenstander i forbindelse med flytting. Museet rapporterte om en generelt stram innsamlingspolitikk. Rapporteringen tyder på en god balanse mellom kvantitet og kvalitet i digitalisering og tilgjengeliggjøring, og godt over gjennomsnittet er registrert, digitalisert og tilgjengeliggjort. Museet har prioritert digitalisering og tilgjengeliggjøring av gjenstander framfor bygninger og foto, og vil fortsette denne prioriteringen fram til 2019. Det er uttrykk for en tydelig prioritering som ser ut til å gi resultater. Museet har jobbet godt med bygningsvern, og har blant annet fått bygningsantikvaren i SamRog til å gjennomføre oppmålinger og restaureringsplan. Samarbeidet med SamRog vil fortsette i 2019. Prioriteringsrapport skal foreligge i 2020–2021.


Haugalandmuseene

Haugalandmuseene har samlinger av gjenstander, foto, bygninger og farkoster som er en god del større enn gjennomsnittet, sett i forhold til museets antall årsverk og totale økonomi. Spesielt fotosamlingen er stor, relativt sett. I tillegg har museet ansvar for kulturlandskap, hageanlegg og arkivsamlinger. Museet mangler plan for innsamling og digitalisering, men har ellers planverk på plass. Innsamlingsplan manglet også i 2016. Likevel hadde museet en moderat og bærekraftig tilvekst i 2017. Manglende planer og lite tilfredsstillende oppbevaringsforhold trekker helhetsinntrykket ned. Men museet jobber også godt på flere områder av samlingsforvaltningen.

Revisjon og vurdering av samlingene har vært et satsingsområde ved museet. Høsten 2016 publiserte museet metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger» i samarbeid med Kulturrådet. I 2017 holdt museet fem kurs i metoden, med til sammen 100 deltagere fra 34 konsoliderte museer. I løpet av de siste fem årene har museet revidert og vurdert 48 delsamlinger i tråd med Significancemetoden.

Avhending vil få større fokus i 2018. Dokumentasjon og digitalisering har vært prioritert, bl.a. med etablering av rutine for gjenstandsfotografering. Utviklingen er merkbart positiv på gjenstander og bygninger, men ikke på foto og farkoster, hvor restansene fremdeles er store. Digitalisering prioriteres videre i 2018. Museet har gjennomført flere vedlikeholdsprosjekter på bygninger i 2017. Disse er delvis utført med tiltaksmidler fra 2016. Prosjektene ble ferdigstilt i 2017.

Museet har en utfordrende magasinsituasjon spesielt for foto, hvor hele samlingen var oppbevart lite tilfredsstillende. En tilstandsrapport fra 2013 viste allerede da skader på deler av materialet. Et kjølemagasin er planlagt med byggestart vinteren 2018/19, forutsatt finansiering. Så mye som 55 % av gjenstandssamlingen var oppbevart under ikke tilfredsstillende eller dårlige forhold. Det lite tilfredsstillende forholdet kommenteres ikke i statistikk eller søknad, utover at noen gjenstander er flyttet til fellesmagasin på Åmøy. Dersom situasjonen er reell må den gis prioritet i museet, og reflekteres tydelig i rapportering for 2018.

Museet arbeider mot en ny konsolidert organisasjon for Nord-Rogaland i 2019 – Museum Sydvest AS – med felles drifts- og eierstyre. Målet er at dette også skal bidra positivt i samlingsforvaltningen gjennom avklart eierskap og helhetlig forvaltning.


Museum Stavanger (MUST)

Museum Stavanger hadde gjenstands-, foto- og bygningssamlinger på gjennomsnittlig størrelse i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. I tillegg forvalter museet et teknisk industrielt anlegg, hageanlegg og arkivsamlinger. Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass og samlingsforvaltningen vurderes av Kulturrådet
som god, og blant de bedre museene på området. Museet samarbeider godt om samlingsforvaltningen, både internt i museet og i regionen, bl.a. i arbeidet med felles dokumentasjons- og innsamlingsplan for Rogaland. Museets samlingsforvaltningsprosjekter har bl.a. resultert i formidlingsaktiviteter, hvilket tyder på en helhetlig tilnærming til samlingsforvaltningen. Museet er ambisiøsi sine mål for digitalisering og tilgjengeliggjøring, og ser dette bl.a. i et samfunnsrolleperspektiv – et positivt eksempel på tverrfaglig tilnærming som museet vil styrke ytterligere i 2018.

Til tross for merkbar tilvekst virker museets samlingsutvikling bevisst og under kontroll. Museet erkjenner utfordringer med restanser innen digitalisering og tilgjengeliggjøring, og har jobbet med å hente inn etterslep. De rapporterer om en positiv utvikling, bl.a. grunnet bistand fra SamRog. Oppbevaringsforholdene er stort sett tilfredsstillende. Museet har jobbet tverrfaglig med felles magasinforvalter og dedikerte team. Samtidig rapporterer museet om fulle magasiner og stort behov for ytterligere kapasitet. Spesielt magasin på Stavanger kunstmuseum rapporteres som svært fullt og lite hensiktsmessig. Bygningsvern er lite omtalt i rapport, men skal være ett av flere satsingsområder de nærmeste årene. Vedlikehold og reparasjoner på museets historiske bygninger skal ivaretas gjennom en nyetablert enhet for bygningsvern, og et samarbeid med lokale håndverksbedrifter.


Ryfylkemuseet

Bygningssamlingen til Ryfylkemuseet er stor i forhold til antall årsverk i museet, mens øvrige samlinger ikke er spesielt store. Samlingsforvaltningen i museet må anses som god. Alle vesentlige forhold håndteres profesjonelt og planmessig, og utfordringer fremstår som adressert og under kontroll. Jevnt over ligger museet langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Spesielt innen bygningsvern fremstår museet som et viktig kompetansemiljø i sektoren, både gjennom nettverksansvar, prosjektledelse og deling av kunnskap og erfaringer.

Alle planverk er på plass. Museet hadde marginal til moderat tilvekst. Alt i alt er tallene for dokumentasjon og tilgjengeliggjøring svært gode. Museet viser bl.a. til viktige bidrag fra Samlingsteam Rogaland (SamRog). Samtidig burde en større andel av fotosamlingen kunne gjøres tilgjengelig. Også oppbevaringsforholdene er til dels langt over gjennomsnittet. 11 % av gjenstandene oppgis til ikke tilfredsstillende eller dårlige (2 %) forhold. Dette er ikke mer enn at museet må kunne sies å ha god kontroll. Det rapporteres også om at ytterligere utvidelse av magasinkapasiteten prioriteres.

Museet har som mål å være blant de fremste museer i landet innen bygningsvern. Museet hadde en større satsing på bygningsvern i 2016 gjennom tiltaksmidler fra Kulturdepartementet, som bl.a. resulterte i vedlikeholds- og restaureringstiltak. Prosjektrapportene «Prioritering i bygningssamlinga» og «Varmare, våtare, villare» ble publisert i 2017, begge med betydelige overføringsverdier til sektoren. Museet var læringsarena for to relaterte bachelorstudier ved NTNU, og hadde dessuten lærling i 2017. Museet satser videre på bygningsvern i 2019, og ser dette bl.a. som en mulighet til å styrke egeninntjeningen.

Kulturrådet vurder museets arbeid med samlingsforvaltning svært positivt.


Jærmuseet

Museets samlinger av gjenstander, foto og bygninger er mindre enn gjennomsnittet av norske museer, sett i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Samlingsforvaltning har hovedfokus i museet fram til 2020, og det er konkrete og til dels ambisiøse mål for alle deler av samlingsforvaltningen i perioden. Bl.a. skal alle samlinger flyttes til gode oppbevaringsforhold, og alle antikvariske bygninger være i god stand. Museet har også konkrete mål for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring. Museet følger i hovedsak planlagt progresjon, og må sies å jobbe til dels svært godt med samlingsforvaltningen. Museet viser til både statlige sysselsettingsmidler, kommunale bidrag og god hjelp fra fellestjenestene i Rogaland (SamRog) for å realisere målene.

Alt av planverk er på plass. I tillegg startet museet et arbeid med en bevaringshåndbok med rutiner for alle deler av samlingsarbeidet. Museet har moderat tilvekst, og samlingsutviklingen fremstår som bevisst. Som de fleste andre museer har også Jærmuseet mye arbeid foran seg med registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Spesielt fotosamlingen har store restanser. Oppbevaringsforholdene er i hovedsak tilfredsstillende. Museet startet bygging av nytt magasin i 2017. Dette skal være innflyttingsklart i 2019, og vil forbedre forholdene ytterligere. Parallelt jobber museet med utbedring av og rydding i eksisterende magasin. Samlet sett anses situasjonen som god, og langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Museet har god kontroll på bygningsvernet. Alle antikvariske bygg er i god stand, og rutinemessig tilsyn, reparasjoner, sikring og vedlikehold gjennomføres kontinuerlig. Museet har utført mye sikringsarbeid, bl.a. med midler fra Kulturrådet og UNI.

Rett tid for å overføre kunnskap

Museumshåndverkerne på Dalane Folkemuseum får snart et nytt verktøy til bruk når de skal vedlikeholde sine gamle og ærverdige bygninger. Verktøyet er digitalt og gir dem oversikt over hvert enkelt av de 34 husene som tilhører museet.

Frøydis Bredeli  |  Dalane Tidende


I to uker har bygningsantikvaren for museene i Rogaland vært på jobb i Dalane for å lære den lokale «dialekten» innen byggeskikk.

– Jeg pleier å si at jeg er en omreisende bygningsantikvar, sier Kirsten Hellerdal Fosstveit, som jobber i Fellestjenestene for museene i fylket.

Hus for hus

Dalane Folkemuseum var det første hun besøkte da hun begynte i jobben i 2016. Siden har hun vært her med jevne mellomrom. Sammen med museumshåndverker Olav W. Thomassen har hun tatt for seg hus for hus og notert ned det som er viktig for hvert av dem.

Tidsmessig er dette midt i blinken, ifølge konservator ved museet, Olaug Økland. Den erfarne museumshåndverkeren slutter til våren. Da blir han pensjonist.

En styrke

Ifølge Økland er det en stor styrke for museet å kunne støtte seg til fagfolkene i Fellestjenestene.

– Fellestjenestene er en unik satsing i Norge som jeg vet at mange andre museer rundt om i landet misunner oss. I dette konkrete prosjektet har vi fått et redskap for å føre videre restaureringsfilosofien vår, sier hun.

Prosessen med å digitalisere opplysningene om bygningsmassen til Dalane Folkemuseum, er så godt som fullført. Dataene ligger i systemet Primus, der framtidas håndverkere kan taste seg fram på mobilen eller nettbrettet når de vil vite status for de ulike bygningene.

I tillegg til historikken vil de få ulike gode råd og «oppskrifter» på hva som er god gammel kunnskap om vedlikehold.

Godt dokumentert

– Hadde det ikke vært for permene til Olav, der alt er nøyaktig nedskrevet, hadde vi ikke hatt den gode oversikten vi faktisk har.

Olav har jobbet på museet siden 1986 og kjenner hvert eneste vedlikeholdsmessige grep gjennom alle disse åra, sier konservator ved museet, Olaug N. Økland og nevner prosjektene Øen-tunet, Lindøy batteri og Klokkergården på Helleland som eksempler.

– Ja, dette er noen fantastiske permer. Denne typen dokumentasjon er noe alle håndverkere ønsker seg, men som de fleste savner. Hadde de hatt permene til Olav, hadde de jublet, sier Kirsten Hellerdal Fosstveit.

En tradisjonsbærer

Men det er langt fra all kunnskap som kan overføres via papir eller nettbrett. Mye handler tvert imot om den praktiske «fingerspitzgefühlen» som fagfolk utvikler med åra, det vil si selve håndverket.

– Olav er med sine mange år i faget en tradisjonsbærer. Derfor der det så bra at han har kunnet gjøre denne jobben sammen med bygningsantikvaren. Det er et prioritert prosjekt, sier Økland.

– Det er en trygghet i å følgje med på det vi har gjort før. Det gir retningslinjer for hvordan museet kan ta vare på bygningene framover, sier Thomassen og nevner et par eksempler:

– Museet har seks bygninger som med jevne mellomrom må behandles med tjære. Vi har også bygninger som skal kalkes. Det finnes gode råd både for det ene og det andre. Det heter seg for eksempel at en alltid må kalke før pinse, sier Thomassen og legger til at han ofte har hatt med seg «studentsvenner» på jobb om sommeren. Da har han lært bort kunsten å blande ut kalk og tjære så den blir «passelig».

Praktisk erfaring

– Sånne grunnleggende ting kan en ikke lære fra mobilen. Rett konsistens er noe en må erfare ved å kjenne etter mens en holder på, sier han.

Thomassen har hatt moro av å ta med «studentsvennene» til den unike fasgardløa på Barstad i Sokndal. Den er kledd med bjørkegreiner, noe som må gjentas med jevne mellomrom. Studentene får dermed en håndbåren kunnskap som er sjelden i våre dager.

– De kan dra tilbake til universitetet og være blant de få som «kan fasgard», smiler veteranen.

Bygningsantikvaren er enig og understreker at håndbåren kunnskap er alfa og omega. For min del er det veldig kjekt å kunne reise rundt og se hva som skjer i regionene i fylket. Nylig var jeg i Ryfylke der tre ungdomsskoleelever brukte fritid på å økse sperr. Da er det håp, sier hun og viser til menneskenes behov for å bruke hendene og skape noe.


Artikkelen stod på trykk i Dalane Tidende 31.10.2018