Etikk

Norges museumsforbund og ICOM Norge har etablert arbeidsgrupper for å utfylle og konkretisere dagens museumsetiske regelverk. Gruppene skal lage retningslinjer for sine fagfelt og dette skal sys sammen til et dokument. Jeg er med i en arbeidsgruppe for foto, film og lyd. Dette er virkelighetsnære medier, ofte med krevende grenseflater mot personvern og opphavsrett både etisk og juridisk. Samtidig har disse mediene spesielle dokumentasjonskvaliteter, noe som gjør dem verdifulle og attraktive for offentligheten. Gjennom lovverket og etiske vurderinger må vi balansere personvern og opphavsrett på den ene siden, og offentlighetens interesser på den andre. Med internett og sosiale medier har det samtidig skjedd store endringer i bruken av foto, film og lyd, som også påvirker museene.

Frem til midten av januar jobber vi for å utforme retningslinjer som skal være til nytte for det daglige arbeidet i museene og reflektere de endringene i samfunnet som påvirker museene. Jeg har delt våre første utkast med medlemmene i referansegruppa for stillingen min for å få hjelp og innspill til innholdet. De endelige retningslinjene blir publisert om ett år.

Audiovisuelt materiale

Alle museene i Rogaland har audiovisuelt materiale i sine samlinger. Eksempler på slike samlinger er lydbånd, kassetter, filmbånd og videoer. De audiovisuelle samlingene rommer alt fra historiske filmer og intervjuer av tidsvitner til dokumentasjon av fabrikker, håndverkstradisjoner osv. I likhet med fotografier er dette materiale som lett kan gå tapt, enten på grunn av kjemisk nedbryting eller feil bruk av avspillingsutstyr. Innholdet er det viktigste, fremfor bærerne, noe som gjør at avspillingsmulighetene er essensielle for at materialet skal ha kulturhistorisk verdi. Nasjonalbiblioteket har kompetanse og et bredt spekter av avspillingsutstyr til bruk for å få digitalisert materialet.

Når fotoarkivaren i Fellestjenestene har tatt audiovisuelt materiale inn i mitt fagfelt, er dette for å hjelpe museene med å få gjort noe med det de har av lyd og film. Fotoarkivaren kan blant annet bidra med identifisering, katalogisering, gi råd om pakking og lagring og bidra med prioriteringer for sendinger til Nasjonalbiblioteket for digitalisering.

Nytt fotomagasin

Haugalandmuseet har fått nytt fotomagasin på 67 m2. Det er bygd som et rom inni et eksisterende bygg og skal romme store deler av museets 660 000 foto. Magasinet har en temperatur på 4-6 grader og en relativ luftfuktighet på 30-40 %RH.

Planen er å flytte bildene til våren, og fotoarkivar Madli bidrar nå med planlegging av innflyttingen. Arbeidet består i å måle opp størrelsen på de enkelte samlingene ut fra gammel og ny emballasje, sette opp lister over hva som bør prioriteres til det kalde magasinet og å lage en oversikt over hvor de ulike samlingene og arkivene skal stå. Dermed får vi en plan for hvilke samlinger og arkiv som får plass og hvordan museet skal gjennomføre flyttingen.

Mannskapsbilder og linjedåper

Fotoarkivaren har digitalisert bilder fra Stavanger Maritime Museum. Det dreier seg hovedsakelig om bilder fra rederier og fra mannskap ombord på handelsskip. Rederiene har gjerne album om sine skip, med bilder fra bygging til dåp og sjøsetting. Mannskapsbilder viser livet om bord på skip som gikk i linjefart. Linjedåper er godt dokumentert gjennom kameralinsa, men også andre fritidssysler ombord og møter med folk fra andre verdenshjørner.

Linjedåp. Ukjent skip, fotograf og år. Tilhører Museum Stavanger, ST.S 1986-064-044.

Bildene fra Museum Stavanger består både av positivkopier limt inn i fotoalbum, løstliggende positivkopier og negativer (originale eller avfotograferinger). Negativene var pakket i plasthengemapper, og flere av mappene hadde gulnet. Syrefritt papir gir bedre gjennomlufting, slik at syrer som frigjøres under nedbryting luftes ut, og er anbefalt fremfor plast som emballasje. Vi valgte derfor å pakke om alle bilder som var pakket i plast.

Navnedåp av D/S Congo i 1949. Ukjent fotograf. Tilhører Museum Stavanger, ST.S. 1990-042-632.

Fotonettverk Rogalands fagdag

Fotonettverk Rogaland inviterte til fagdag 05. desember, med over 30 deltakere fra arkiver og museer i Rogaland. Dette er en fin møteplass for alle som jobber med foto, som bidrar til både inspirasjon og kunnskapsutvikling.

Tema i år var analoge fototeknikker, fotografihistorien fra 1940 til 2011 og mannskapsbilder og havnefotografer fra rundt 1870 til 1920.
Bakgrunnen for at vi hadde et foredrag om den nyere fotografihistorien er et prosjekt som det nasjonale fotonettverket deltar i. Det skal skrives en ny bok om fotohistorien i Norge fra 1940 til 2011 og arkiver, biblioteker og museer oppfordres til å bidra. Vi kan først og fremst bidra med å intervjue nøkkelpersoner fra denne tiden. Det kan være fotografer, ansatte i laboratorier, fotohistorikere, forleggere osv., men det er også en god anledning til å presentere viktige tema i Rogaland i artikkelform.

Referansegruppa for stillingen min har fått informasjonsfoldere om intervjuprosjektet og jeg håper vi blir flere som bidrar med å løfte frem fotohistorien i Rogaland. Dette er en god anledning for museene til å få dokumentasjon om lokale fotografer til sine samlinger.

Rydding i Norsk oljemuseums registreringer

I likhet med flere andre museer opplever Norsk oljemuseum at en del av de tidlige registreringene i Primus har mangelfull informasjon. Dette kan skyldes problemer med overføring av informasjon fra et system til et annet, endrede retningslinjer for bruk av felter i katalogiseringsdatabasen og manglende kunnskap/liten tid hos den som registrerer.

Plattformer i solnedgang har tydeligvis vært et vanlig motiv. Dette er Ekofisksenteret. Fotograf: Arnulf Husmo/Phillips Petroleum Company Norway, ukjent år. Norsk oljemuseum, NOMF-02679.114

Fra mars og ut mai har jeg jobbet med å forbedre informasjonen knyttet til flere av samlingene til museet. Jeg følger etter beste evne de grunnleggende prinsippene for katalogisering i Primus og tabellen i retningslinjene for forvaltning av foto (Samlingsnett), og tror dette vil bidra til presise og gode registreringer både for samlingsforvaltere og publikum.


Grunnleggende prinsipper for katalogisering i Primus (ABM-Utvikling 2008a: 9):

·     Beskrivelse fra det generelle til det spesifikke

·     Beskrivelse kun av det som er relevant på det aktuelle nivået

·     Det enkelte fotografi knyttes til katalogiseringshierarkiet.

·     Unngå repetisjon av informasjon


Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann

Friluftsmannen Finn Johannessens bilder på Ryfylkemuseet

I vår ble jeg ferdig med å katalogisere positivkopier fra Finn Johannessen i Primus. Jeg startet på arbeidet med positivkopiene før jul i fjor og har i tidligere nyhetsbrev skrevet om tilstand, digitalisering og katalogisering av negativer og positivkopier fra denne fotosamlingen. I februar hadde jeg katalogisert ferdig de 1143 positivkopiene vi hadde valgt ut. Noen fikk nytt nummer og noen ble lagt til som eksemplar i eksisterende poster i Primus.

Håkon Andersen i en pram i Stovedalsvatnet i Suldal. Det er flere positivkopier av bildet. To er digitalisert av Suldal sogelag i tillegg til at Ryfylkemuseet har digitalisert negativet. Fotograf: Finn Johannessen, 1927. Ryfylkemuseet, RFF2010-069-049.

Det var en krevende jobb å prøve å finne igjen positivkopiene blant digitaliserte negativer og positiver, men gleden var da også stor over å se at mange av positivkopiene hadde utfyllende opplysninger på baksiden som bidrar til å utvide den kunnskapen vi har om bildene, både med tanke på Johannessens venner og familie, men også om deres fritidsvaner.

Etter mange års arbeid med denne fotosamlingen var det på tide å sette fotosamlingen i et litt større perspektiv. I vår har jeg skrevet en liten artikkel om Finn Johannessen sin bruk av naturen i Suldal og Ryfylke i perioden 1917 til 1947 i lys av utviklingen av friluftslivet i denne perioden i Norge og i Rogaland. Artikkelen er planlagt publisert på Digitalt Museum. Fotosamlingen utgjør et stort historisk kildemateriale, og jeg håper det vil komme flere publikasjoner ut av denne.


Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann

Artikkel til Jærmuseets årbok

Sammen med Målfrid Grimstvedt har jeg i skrevet en artikkel til Jærmuseets årbok som kommer ut i høst. I artikkelen forteller vi om et prosjekt Jærmuseet har hatt siden 2016 med å dokumentere samspillet mellom sauer, gjetere og hunder på Jæren og bruk av heiene til sommerbeite. En del av prosjektet har bestått i å samle inn bilder og informasjon fra en sauebonde og en heiasjef, og det er denne innsamlingen som står i fokus i artikkelen.

Vi hadde valgt ulike fremgangsmåter for innsamlingen og fikk dermed også muligheten til å studere de ulike resultatene vi fikk av de ulike fremgangsmåtene.

Den ene innsamlingen gjaldt bilder fra sauebonde relatert til hans yrke. Vi samlet inn bilder han hadde tatt tidligere i tillegg til å avtale at han skulle ta bilder i ytterligere ett år for museet. Gjennom å gå igjennom bildene sammen med giver har innsamlingen gitt oss god dokumentasjon på hans liv som sauebonde i dag. Det siste året tok han bilder fra alle slags situasjoner knyttet til saueholdet, fra vaksinering, lysing etter foster, og lemming til ettersanking av sauer i heiene.

En godt fornøyd sauebonde etter å ha funnet de siste sauene sine under ettersanking på Øyestølheia i oktober 2016. Fotograf: Inghild Sundstø Myklebust. Jærmuseet, JÆF194.
Bildet er delt i Facebook-albumet «Ettersanking i Øyestølheie 2016», og er samlet inn av Jærmuseet for å dokumentere hvordan det er å drive med sau i heiene og på Jæren i dag.

Den andre innsamlingen var av bildene fra en heiasjefen som hadde blitt publisert på Facebook. Han har lagt ut bilder og kommentarer gjennom hele sommersesongen og han har mange aktive følgere. Bildene gir en god dokumentasjon av heialivet, men her ble også dokumentasjonen av kommunikasjonen mellom heiasjefen og hans følgere viktig. Innleggene på Facebook ble kopiert sammen med kommentarer og samtaler.


Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann

Digitaliserte samlinger for Museum Stavanger

Sigrid Rusten Grude, kona til fotografen, i sykesenga med deres nyfødte gutt i armene. Foto: Michael Grude, Negativ på plast. Tilhører Museum Stavanger, ST.S 1983-55-426

Bildene fra overrettsakfører Michael Grude gir et unikt innblikk i borgerskapet i Stavanger i perioden 1915-1924. Han har tatt bilder utenom det vanlige, blant annet fra familielivet og fra private rom, men også fra selskaper og utflukter.

Mange museer opplever å få inn bilder som opprinnelig har vært i et fotoalbum, men som nå er samlet i en pose. Dette har muligens også vært tilfellet med bildene jeg skannet fra Berentsen-familien for Museum Stavanger. Dette var eldre positivkopier, for det meste visittkort og kabinettkort, og både fremsidene og baksidene ble skannet. Jeg har også skannet en liten samling med glassdias på Stavanger Museum.