Fjellet som er fylt av jærsk historie

Det er stort, holt og inneheld store mengder jærsk historie. Velkommen til ein tur inn i fjellet på Vestre Åmøy.

Jorunn Erga Steinsland  |  Jærbladet


HISTORIE: Få meter frå Åmøy hamn i Rennesøy kommune finst det ei dør – ei rimeleg anonym, grå dør som skjuler eit historisk skattkammer. Bak denne døra finn du nemleg lange gangar og store holrom – ein perfekt plass for lagring av historie.

Militæranlegg

Avdelingsdirektør for levande historie i Jærmuseet, Hans Dybvad Olesen opnar døra. Fuktig og rå luft slår mot oss.

– Det er ei heilt anna luft inne i hallane, altså, lovar han og tek plass på eit lite elektrisk kjøretøy, ei trekkvogn frå 1986. Det er ein av få ting som originalt høyrer til i det gamle militæranlegget som vart bygd på 50-talet.

Han nikkar mot lasteplanen. Underteikna riggar seg til i den vesle trekassen før ferda inn i fjellet kan starta.

Etter nokre få meter med støypte veggar, er det nakne fjellveggar som rår. Det vesle kjøretøyet beveger seg raskt bortover asfaltert veg. Innimellom deler vegen seg, men Dybvad Olesen held stø kurs – lengre og lengre innover, heilt til vegen stoppar i ein lys fjellvegg. Den vesle bilen svinger inn ein liten sidegang og blir parkert like ved nok ei grå dør. Hall 33 seier skiltet over døra.

Foto – Jærbladet
Frå golv til tak

Me er 280 meter inni fjellet og det er fuktig på asfalten, men innanfor dei låste metalldørene sørgjer klimaanlegget for at det er jamt 16 grader. Fjellhallane på Åmøy er oppaveleg laga for lagra ammunisjon, men i 1994 flytta forsvaret ut. Lageret vart kjøpt av Rennesøy kommune og er i dag utleigd til Rogaland fylkeskommune.

– Då var me, framme, smiler Olesen og finn fram nøkkelen frå lommen.

Rommet innanfor er på 600 kvadratmeter. Høgda under taket gjer at det ikkje verkar overfylt, men fullt – det er det. Frå golv til tak står skatt på skatt med jærsk kulturarv og historie. Her ligg det meste du kan tenkja deg og ikkje tenkja deg av gjenstandar frå både tidlege og seinare tider. Det fyrste som møter oss er ei større samling gamle vaskemaskinar frå ei tid då det ikkje var snakk om å velja varme og vaskeprogram, men å få eit alternativ til handvask av kleda.

– Dette er den berømmelege åtte-vaskaren, fortel Dybad-Ole-sen og trekkjer fram ein stillig kreasjon. Vaskaren har eit ovalt kar som gjer at vatnet beveger seg i eit åttetal. Knirkande seier maskinen frå om at han ikkje lengre er i dagleg bruk og gjer seg aller best til utstilling.

– Det var mange Petter-Smartar på Jæren som laga eigne vaskemaskinar til kona, smiler avdelingsdirektøren og nikkar mot ei rekke heimesnikra kreasjonar. Nokre er firkanta og forseggjorte, andre er rett og slett bare ei tønne som kan snus på.

Industrihistorie

Vidare innover ligg eit godt stykke jærsk industrihistorie – alle generasjonane ABB-robotar.

– Historia om den jærske industrien og landbruket er nok det viktigaste for Jærmuseet, og sjølvsagt kvardagslivet, held Dybvad Olesen fram og løftar opp ein av dei aller fyrste ardane som gjekk i jærsk jord. Arden er forgjengaren til plogen, og denne tidlege versjonen er heimelaga av ein bonde på Jæren.

Hadde arden snakka kunne han nok fortalt om timevis med hardt arbeid i steinete jord og vind på 1800-talets Jæren. Mange av tinga i lagerhyllene kjem med ei kjent historie og blir knytta til namngitte plassar og personar. Desse er særs verdfulle for eit museum som Jærmuseet.

– Det er klart det blir noko anna når me også kjenner historia til tinga me får inn. Då blir det meir interessant med ein gong, seier Dybvad Olesen ståande i avdelinga for plogar. Og dei er det mange av hjå Jærmuseet – 250, faktisk. 100-vis av heilt ubrukte hyppeplogar er også ein del av samlinga i fjell hallane. I tillegg kan museet skilta med 40 hakkemaskinar. I ei anna hylle står ein gammal høykanon som stod på låvegolvet og blåste høyet oppover mot der det skulle liggja. Kanonen er i godt selskap med mange generasjonar gjødselspreiarar, spader og anna utstyr. I lageret ligg rett og slett heile historia, frå dei manuelle landbruksreiskapene, maskinar frå den fyrste mekaniseringa og meir moderne maskinar.

– Me må etter kvart også dokumentera den nyare landbrukshistoria, men det kan bli utfordrande sidan maskinar av i dag er veldig store. Kanskje må me tenkjar nytt og dokumentera med viktige deler og gode bilete, tenkjer historikaren høgt.

Sildoljefabrikkar

Men historia er meir enn utstyr. Det er også dokument. Dybvad Olesen trekkjer ut skuffene i eit arkivskap og avdekkjer ei litt meir ukjent del av den jærske industrihistoria.

– At Brødrene Hetland på Bryne bygde hus er rimeleg kjent, men at dei også bygde ein mengde sildoljefabrikkar er det kanskje færre som veit, seier han og tek ut ein papirrull. Ei detaljert teikning over eit fabrikkbygg blir rulla ut. Jærmuseet tek nemleg vare på heile arkivet til gamle Brødrene Hetland, mot at dei som treng det får tilgang.

– Det har blant anna kome spørsmål frå ein fabrikk i Chile, fortel Dybvad Olesen og rullar teikninga fint saman og legg han trygt tilbake på plass. Nokre av tinga som ligg lagra her under meter på meter med fjell kan ikkje erstattast. Derfor er det særs viktig at dei blir behandla forsiktig.

Samla sidan 1985

Me passerer hyllemeter på hyllemeter, den eine fullare enn den andre. Her er eit samansurium av møbler, symaskinar, telefonar, leiker og landbruks:naskinar.

Dybvad Olesen innrømmer at det går lengre og lengre mellom kvar gong det dukkar opp verkelege skattar frå gamle løer og lager. Men det er vanskeleg for eit museum å takka nei når folk kjem over gamle ting dei ønskjer å donera. Jærmuseet vart grunnlagt i 1985, og sidan då har det vore eit jamt tilsig av gamle ting. At museet av og til må velja vekk noko til fordel for noko anna, blir kjapt illustrert av ein heimebygd maskin frå rundt år 1900.

– Ja, denne her kan faktisk skilja klinten frå kveiten, ler Dybvad Olesen og stryk over innretninga som står i ein krok mellom hyllene. Reiskapen har ingen motor eller innvikla utstyr. Den nyttar seg kun av ei kraft – tyngdekrafta.

Hall 34

I ein annan gang finst ein liknande hall, like stor. Den har også hems. Her finst gamle barnevogner frå dei heilt enkle til luksusvariantar som truleg har blitt trilla gatelangs i byen. Her er slitne og velbygde sledar som har glidd bak ein hest og staselege doningar som minst måvera eigde av storbonden sjølv.

Men kvifor har Jærmuseet valt Åmøy? Kvifor ligg alt dette her?

Rett og slett fordi at desse hallane er perfekte for lagring av historiske gjenstandar. Her har dei full kontroll over fukt og temperatur. Jærmuseet har hatt begrensa, gode lagringsmulegheiter sjølv. Derfor har dei fått leigd ulike lokale, ikkje alle heilt optimale. Mang ei tom løe og lagerlokale på Jæren er full av gamle reiskaper og maskinar – gjenstandar som av ein eller annan grunn skal takast vare på. Når mulegheita baud seg på Åmøy, vart mykje flytta til hit.

Så når dei ulike avdelingane i Jærmuseet skal ha temautstillingar, til dømes om gamle vaskemaskinar. Då er det bare å ta seg ein fjelltur – ein innvendig ein, og velja frå både øvste, midtre og nedre hylle.

Kulturrådets vurdering av museene

Hvert år går går Kulturrådet gjennom museenes budsjettsøknader, rapportering og statistikk, og leverer en statusrapport til Kulturdepartementet på grunnlag av disse.

Her har vi samlet det som gjelder samlingsforvaltning på museene i Rogaland. Det er hyggelig å se at fellestjenestenes arbeid blir lagt merke til, og at vi er nevnt under de fleste av museene (se utheving i blått).


Dalane Folkemuseum

Museet rapporterer om forholdsvis store samlinger i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Særlig virker gjenstandssamlingen stor. Samtidig ser museet ut til å ha god kontroll på samlingsforvaltningen, til dels takket være samarbeid med Samlingsteam Rogaland (SamRog). Totalt sett er museet blant de bedre museene på området.

Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass. Museet viser også til regional samlingsplan for Rogaland som et godt verktøy. Oppbevaringsforholdene var i hovedsak tilfredsstillende eller svært gode, bl.a. takket være fellesmagasin for museene i Rogaland og nytt publikumsmagasin. Museet har også jobbet med revidering og ompakking av gjenstander i forbindelse med flytting. Museet rapporterte om en generelt stram innsamlingspolitikk. Rapporteringen tyder på en god balanse mellom kvantitet og kvalitet i digitalisering og tilgjengeliggjøring, og godt over gjennomsnittet er registrert, digitalisert og tilgjengeliggjort. Museet har prioritert digitalisering og tilgjengeliggjøring av gjenstander framfor bygninger og foto, og vil fortsette denne prioriteringen fram til 2019. Det er uttrykk for en tydelig prioritering som ser ut til å gi resultater. Museet har jobbet godt med bygningsvern, og har blant annet fått bygningsantikvaren i SamRog til å gjennomføre oppmålinger og restaureringsplan. Samarbeidet med SamRog vil fortsette i 2019. Prioriteringsrapport skal foreligge i 2020–2021.


Haugalandmuseene

Haugalandmuseene har samlinger av gjenstander, foto, bygninger og farkoster som er en god del større enn gjennomsnittet, sett i forhold til museets antall årsverk og totale økonomi. Spesielt fotosamlingen er stor, relativt sett. I tillegg har museet ansvar for kulturlandskap, hageanlegg og arkivsamlinger. Museet mangler plan for innsamling og digitalisering, men har ellers planverk på plass. Innsamlingsplan manglet også i 2016. Likevel hadde museet en moderat og bærekraftig tilvekst i 2017. Manglende planer og lite tilfredsstillende oppbevaringsforhold trekker helhetsinntrykket ned. Men museet jobber også godt på flere områder av samlingsforvaltningen.

Revisjon og vurdering av samlingene har vært et satsingsområde ved museet. Høsten 2016 publiserte museet metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger» i samarbeid med Kulturrådet. I 2017 holdt museet fem kurs i metoden, med til sammen 100 deltagere fra 34 konsoliderte museer. I løpet av de siste fem årene har museet revidert og vurdert 48 delsamlinger i tråd med Significancemetoden.

Avhending vil få større fokus i 2018. Dokumentasjon og digitalisering har vært prioritert, bl.a. med etablering av rutine for gjenstandsfotografering. Utviklingen er merkbart positiv på gjenstander og bygninger, men ikke på foto og farkoster, hvor restansene fremdeles er store. Digitalisering prioriteres videre i 2018. Museet har gjennomført flere vedlikeholdsprosjekter på bygninger i 2017. Disse er delvis utført med tiltaksmidler fra 2016. Prosjektene ble ferdigstilt i 2017.

Museet har en utfordrende magasinsituasjon spesielt for foto, hvor hele samlingen var oppbevart lite tilfredsstillende. En tilstandsrapport fra 2013 viste allerede da skader på deler av materialet. Et kjølemagasin er planlagt med byggestart vinteren 2018/19, forutsatt finansiering. Så mye som 55 % av gjenstandssamlingen var oppbevart under ikke tilfredsstillende eller dårlige forhold. Det lite tilfredsstillende forholdet kommenteres ikke i statistikk eller søknad, utover at noen gjenstander er flyttet til fellesmagasin på Åmøy. Dersom situasjonen er reell må den gis prioritet i museet, og reflekteres tydelig i rapportering for 2018.

Museet arbeider mot en ny konsolidert organisasjon for Nord-Rogaland i 2019 – Museum Sydvest AS – med felles drifts- og eierstyre. Målet er at dette også skal bidra positivt i samlingsforvaltningen gjennom avklart eierskap og helhetlig forvaltning.


Museum Stavanger (MUST)

Museum Stavanger hadde gjenstands-, foto- og bygningssamlinger på gjennomsnittlig størrelse i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. I tillegg forvalter museet et teknisk industrielt anlegg, hageanlegg og arkivsamlinger. Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass og samlingsforvaltningen vurderes av Kulturrådet
som god, og blant de bedre museene på området. Museet samarbeider godt om samlingsforvaltningen, både internt i museet og i regionen, bl.a. i arbeidet med felles dokumentasjons- og innsamlingsplan for Rogaland. Museets samlingsforvaltningsprosjekter har bl.a. resultert i formidlingsaktiviteter, hvilket tyder på en helhetlig tilnærming til samlingsforvaltningen. Museet er ambisiøsi sine mål for digitalisering og tilgjengeliggjøring, og ser dette bl.a. i et samfunnsrolleperspektiv – et positivt eksempel på tverrfaglig tilnærming som museet vil styrke ytterligere i 2018.

Til tross for merkbar tilvekst virker museets samlingsutvikling bevisst og under kontroll. Museet erkjenner utfordringer med restanser innen digitalisering og tilgjengeliggjøring, og har jobbet med å hente inn etterslep. De rapporterer om en positiv utvikling, bl.a. grunnet bistand fra SamRog. Oppbevaringsforholdene er stort sett tilfredsstillende. Museet har jobbet tverrfaglig med felles magasinforvalter og dedikerte team. Samtidig rapporterer museet om fulle magasiner og stort behov for ytterligere kapasitet. Spesielt magasin på Stavanger kunstmuseum rapporteres som svært fullt og lite hensiktsmessig. Bygningsvern er lite omtalt i rapport, men skal være ett av flere satsingsområder de nærmeste årene. Vedlikehold og reparasjoner på museets historiske bygninger skal ivaretas gjennom en nyetablert enhet for bygningsvern, og et samarbeid med lokale håndverksbedrifter.


Ryfylkemuseet

Bygningssamlingen til Ryfylkemuseet er stor i forhold til antall årsverk i museet, mens øvrige samlinger ikke er spesielt store. Samlingsforvaltningen i museet må anses som god. Alle vesentlige forhold håndteres profesjonelt og planmessig, og utfordringer fremstår som adressert og under kontroll. Jevnt over ligger museet langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Spesielt innen bygningsvern fremstår museet som et viktig kompetansemiljø i sektoren, både gjennom nettverksansvar, prosjektledelse og deling av kunnskap og erfaringer.

Alle planverk er på plass. Museet hadde marginal til moderat tilvekst. Alt i alt er tallene for dokumentasjon og tilgjengeliggjøring svært gode. Museet viser bl.a. til viktige bidrag fra Samlingsteam Rogaland (SamRog). Samtidig burde en større andel av fotosamlingen kunne gjøres tilgjengelig. Også oppbevaringsforholdene er til dels langt over gjennomsnittet. 11 % av gjenstandene oppgis til ikke tilfredsstillende eller dårlige (2 %) forhold. Dette er ikke mer enn at museet må kunne sies å ha god kontroll. Det rapporteres også om at ytterligere utvidelse av magasinkapasiteten prioriteres.

Museet har som mål å være blant de fremste museer i landet innen bygningsvern. Museet hadde en større satsing på bygningsvern i 2016 gjennom tiltaksmidler fra Kulturdepartementet, som bl.a. resulterte i vedlikeholds- og restaureringstiltak. Prosjektrapportene «Prioritering i bygningssamlinga» og «Varmare, våtare, villare» ble publisert i 2017, begge med betydelige overføringsverdier til sektoren. Museet var læringsarena for to relaterte bachelorstudier ved NTNU, og hadde dessuten lærling i 2017. Museet satser videre på bygningsvern i 2019, og ser dette bl.a. som en mulighet til å styrke egeninntjeningen.

Kulturrådet vurder museets arbeid med samlingsforvaltning svært positivt.


Jærmuseet

Museets samlinger av gjenstander, foto og bygninger er mindre enn gjennomsnittet av norske museer, sett i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Samlingsforvaltning har hovedfokus i museet fram til 2020, og det er konkrete og til dels ambisiøse mål for alle deler av samlingsforvaltningen i perioden. Bl.a. skal alle samlinger flyttes til gode oppbevaringsforhold, og alle antikvariske bygninger være i god stand. Museet har også konkrete mål for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring. Museet følger i hovedsak planlagt progresjon, og må sies å jobbe til dels svært godt med samlingsforvaltningen. Museet viser til både statlige sysselsettingsmidler, kommunale bidrag og god hjelp fra fellestjenestene i Rogaland (SamRog) for å realisere målene.

Alt av planverk er på plass. I tillegg startet museet et arbeid med en bevaringshåndbok med rutiner for alle deler av samlingsarbeidet. Museet har moderat tilvekst, og samlingsutviklingen fremstår som bevisst. Som de fleste andre museer har også Jærmuseet mye arbeid foran seg med registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Spesielt fotosamlingen har store restanser. Oppbevaringsforholdene er i hovedsak tilfredsstillende. Museet startet bygging av nytt magasin i 2017. Dette skal være innflyttingsklart i 2019, og vil forbedre forholdene ytterligere. Parallelt jobber museet med utbedring av og rydding i eksisterende magasin. Samlet sett anses situasjonen som god, og langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Museet har god kontroll på bygningsvernet. Alle antikvariske bygg er i god stand, og rutinemessig tilsyn, reparasjoner, sikring og vedlikehold gjennomføres kontinuerlig. Museet har utført mye sikringsarbeid, bl.a. med midler fra Kulturrådet og UNI.

Øglænd-samling (Vitenfabrikken)

I forbindelse med utstillingen om Jonas Øglænd, som åpnet i mai, har samlingsteamet gjennomført revitaliseringsprosjekt av Øglænd-samling. Det ble satt av tre uker i januar til dette prosjektet.

Eirik Aarebrot har god kompetanse på sykler og sykkeldeler. Her sorteres sykkelnav etter type, antall gir, produsent og alder. Noen hadde nummer fra før, og andre ikke. Sykkelnav uten nummer fikk stigende nummer, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland

Øglænd-samlingen består av to hovedgrupper, der den ene er tekstiler og utstyr fra Øglænds konfeksjonsindustri, og metallgjenstander fra sykkel og motorsykkelproduksjonen.

Disse gjenstandene hadde tidligere blitt registrert, men en gjennomgang og revisjon av poster i Primus var nødvendig. Tekstilene i samlingen ble frysebehandlet før og under prosjektperioden. De ble deretter klargjort for fotografering og utstilling i form av rens og stryking av overflate. Objektene ble først og fremst rengjort med fokus på fotografering og utstilling, men også for framtidig magasinering da rene gjenstander er et viktig fokus i forebyggende konservering.

Her renser konservator Eirik Aarebrot sykkelemblem hvor sjenerende og sterkt gulnet limsøl forstyrret det helhetlige oppsettet. Rens ble utført med skalpell før registrering og fotografering, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland

 

Skjermdump fra PrimusWeb: I konserveringsmodulen i PrimusWeb kan man legge inn type behandling objektet har gjennomgått. Her vises gjenstand JÆJØM0412 som har blitt frysebehandlet.

I løpet av tre uker har teamet revidert/registrert ca. 480 poster og ca. 630 objekter av Øglænd-samling i Primus. I tillegg til revitaliseringsarbeidet av Øglænd-samlingen, har Belén Navazo registret ca. 260 poster og ca. 270 objekter av plakat-samlingen.

Fotodokumentasjon før rengjøring og rens av Jonas Øglænds jakett, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland
Montering og dandering er viktig for å få et godt sluttresultat, samt dokumentere plagget i sin helhet, Jærmuseet. Foto: Therese Espeland