Samlingsteamet oppsummerer 2018

Belen sorterer gjen-standene før de registreres i produksjonslinjen på M16. Foto: Jeanne Dalbu, Museum Stavanger

2018 har vært et godt og produktivt år for samlingsteam Rogaland. Året startet med at Therese Espeland kom inn i samlingsteamet, og ble den femte prosjektmedarbeideren. Therese har bakgrunn i Kulturarv og bevaringskunnskap fra UiO, noe som har kommet godt med i arbeidet med samlingene. I mai gikk hun ut i permisjon og Karen Haaland gikk inn som vikar fram til hun fikk ny og fast jobb ved Stavanger Byarkiv, i august. Heldigvis fant teamet Oda Rugaard som er pr. dags dato vikar for vikaren. Samtidig som Therese gikk ut i permisjon, returnerte to medarbeidere fra sine. Belen og Lise er tilbake i samlingsteamet, noe teamet setter stor pris på.

Med fullsatt samlingsteam bestående av fem prosjektmedarbeidere har teamet i løpet av 2018 gjennomført ti samlingsprosjekter ved regionmuseene i Rogaland.

I Primus har teamet sammenlagt registrert og revidert ca. 4000 poster som tilsvarer ca. 8000 gjenstander.

Av andre oppgaver har teamet bidratt med lettere rengjøring, merking, fotografering, nedfrysing av tekstilsamlinger, magasinering og nedmontering av utstillinger.

Kulturrådets vurdering av museene

Hvert år går går Kulturrådet gjennom museenes budsjettsøknader, rapportering og statistikk, og leverer en statusrapport til Kulturdepartementet på grunnlag av disse.

Her har vi samlet det som gjelder samlingsforvaltning på museene i Rogaland. Det er hyggelig å se at fellestjenestenes arbeid blir lagt merke til, og at vi er nevnt under de fleste av museene (se utheving i blått).


Dalane Folkemuseum

Museet rapporterer om forholdsvis store samlinger i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Særlig virker gjenstandssamlingen stor. Samtidig ser museet ut til å ha god kontroll på samlingsforvaltningen, til dels takket være samarbeid med Samlingsteam Rogaland (SamRog). Totalt sett er museet blant de bedre museene på området.

Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass. Museet viser også til regional samlingsplan for Rogaland som et godt verktøy. Oppbevaringsforholdene var i hovedsak tilfredsstillende eller svært gode, bl.a. takket være fellesmagasin for museene i Rogaland og nytt publikumsmagasin. Museet har også jobbet med revidering og ompakking av gjenstander i forbindelse med flytting. Museet rapporterte om en generelt stram innsamlingspolitikk. Rapporteringen tyder på en god balanse mellom kvantitet og kvalitet i digitalisering og tilgjengeliggjøring, og godt over gjennomsnittet er registrert, digitalisert og tilgjengeliggjort. Museet har prioritert digitalisering og tilgjengeliggjøring av gjenstander framfor bygninger og foto, og vil fortsette denne prioriteringen fram til 2019. Det er uttrykk for en tydelig prioritering som ser ut til å gi resultater. Museet har jobbet godt med bygningsvern, og har blant annet fått bygningsantikvaren i SamRog til å gjennomføre oppmålinger og restaureringsplan. Samarbeidet med SamRog vil fortsette i 2019. Prioriteringsrapport skal foreligge i 2020–2021.


Haugalandmuseene

Haugalandmuseene har samlinger av gjenstander, foto, bygninger og farkoster som er en god del større enn gjennomsnittet, sett i forhold til museets antall årsverk og totale økonomi. Spesielt fotosamlingen er stor, relativt sett. I tillegg har museet ansvar for kulturlandskap, hageanlegg og arkivsamlinger. Museet mangler plan for innsamling og digitalisering, men har ellers planverk på plass. Innsamlingsplan manglet også i 2016. Likevel hadde museet en moderat og bærekraftig tilvekst i 2017. Manglende planer og lite tilfredsstillende oppbevaringsforhold trekker helhetsinntrykket ned. Men museet jobber også godt på flere områder av samlingsforvaltningen.

Revisjon og vurdering av samlingene har vært et satsingsområde ved museet. Høsten 2016 publiserte museet metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger» i samarbeid med Kulturrådet. I 2017 holdt museet fem kurs i metoden, med til sammen 100 deltagere fra 34 konsoliderte museer. I løpet av de siste fem årene har museet revidert og vurdert 48 delsamlinger i tråd med Significancemetoden.

Avhending vil få større fokus i 2018. Dokumentasjon og digitalisering har vært prioritert, bl.a. med etablering av rutine for gjenstandsfotografering. Utviklingen er merkbart positiv på gjenstander og bygninger, men ikke på foto og farkoster, hvor restansene fremdeles er store. Digitalisering prioriteres videre i 2018. Museet har gjennomført flere vedlikeholdsprosjekter på bygninger i 2017. Disse er delvis utført med tiltaksmidler fra 2016. Prosjektene ble ferdigstilt i 2017.

Museet har en utfordrende magasinsituasjon spesielt for foto, hvor hele samlingen var oppbevart lite tilfredsstillende. En tilstandsrapport fra 2013 viste allerede da skader på deler av materialet. Et kjølemagasin er planlagt med byggestart vinteren 2018/19, forutsatt finansiering. Så mye som 55 % av gjenstandssamlingen var oppbevart under ikke tilfredsstillende eller dårlige forhold. Det lite tilfredsstillende forholdet kommenteres ikke i statistikk eller søknad, utover at noen gjenstander er flyttet til fellesmagasin på Åmøy. Dersom situasjonen er reell må den gis prioritet i museet, og reflekteres tydelig i rapportering for 2018.

Museet arbeider mot en ny konsolidert organisasjon for Nord-Rogaland i 2019 – Museum Sydvest AS – med felles drifts- og eierstyre. Målet er at dette også skal bidra positivt i samlingsforvaltningen gjennom avklart eierskap og helhetlig forvaltning.


Museum Stavanger (MUST)

Museum Stavanger hadde gjenstands-, foto- og bygningssamlinger på gjennomsnittlig størrelse i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. I tillegg forvalter museet et teknisk industrielt anlegg, hageanlegg og arkivsamlinger. Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass og samlingsforvaltningen vurderes av Kulturrådet
som god, og blant de bedre museene på området. Museet samarbeider godt om samlingsforvaltningen, både internt i museet og i regionen, bl.a. i arbeidet med felles dokumentasjons- og innsamlingsplan for Rogaland. Museets samlingsforvaltningsprosjekter har bl.a. resultert i formidlingsaktiviteter, hvilket tyder på en helhetlig tilnærming til samlingsforvaltningen. Museet er ambisiøsi sine mål for digitalisering og tilgjengeliggjøring, og ser dette bl.a. i et samfunnsrolleperspektiv – et positivt eksempel på tverrfaglig tilnærming som museet vil styrke ytterligere i 2018.

Til tross for merkbar tilvekst virker museets samlingsutvikling bevisst og under kontroll. Museet erkjenner utfordringer med restanser innen digitalisering og tilgjengeliggjøring, og har jobbet med å hente inn etterslep. De rapporterer om en positiv utvikling, bl.a. grunnet bistand fra SamRog. Oppbevaringsforholdene er stort sett tilfredsstillende. Museet har jobbet tverrfaglig med felles magasinforvalter og dedikerte team. Samtidig rapporterer museet om fulle magasiner og stort behov for ytterligere kapasitet. Spesielt magasin på Stavanger kunstmuseum rapporteres som svært fullt og lite hensiktsmessig. Bygningsvern er lite omtalt i rapport, men skal være ett av flere satsingsområder de nærmeste årene. Vedlikehold og reparasjoner på museets historiske bygninger skal ivaretas gjennom en nyetablert enhet for bygningsvern, og et samarbeid med lokale håndverksbedrifter.


Ryfylkemuseet

Bygningssamlingen til Ryfylkemuseet er stor i forhold til antall årsverk i museet, mens øvrige samlinger ikke er spesielt store. Samlingsforvaltningen i museet må anses som god. Alle vesentlige forhold håndteres profesjonelt og planmessig, og utfordringer fremstår som adressert og under kontroll. Jevnt over ligger museet langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Spesielt innen bygningsvern fremstår museet som et viktig kompetansemiljø i sektoren, både gjennom nettverksansvar, prosjektledelse og deling av kunnskap og erfaringer.

Alle planverk er på plass. Museet hadde marginal til moderat tilvekst. Alt i alt er tallene for dokumentasjon og tilgjengeliggjøring svært gode. Museet viser bl.a. til viktige bidrag fra Samlingsteam Rogaland (SamRog). Samtidig burde en større andel av fotosamlingen kunne gjøres tilgjengelig. Også oppbevaringsforholdene er til dels langt over gjennomsnittet. 11 % av gjenstandene oppgis til ikke tilfredsstillende eller dårlige (2 %) forhold. Dette er ikke mer enn at museet må kunne sies å ha god kontroll. Det rapporteres også om at ytterligere utvidelse av magasinkapasiteten prioriteres.

Museet har som mål å være blant de fremste museer i landet innen bygningsvern. Museet hadde en større satsing på bygningsvern i 2016 gjennom tiltaksmidler fra Kulturdepartementet, som bl.a. resulterte i vedlikeholds- og restaureringstiltak. Prosjektrapportene «Prioritering i bygningssamlinga» og «Varmare, våtare, villare» ble publisert i 2017, begge med betydelige overføringsverdier til sektoren. Museet var læringsarena for to relaterte bachelorstudier ved NTNU, og hadde dessuten lærling i 2017. Museet satser videre på bygningsvern i 2019, og ser dette bl.a. som en mulighet til å styrke egeninntjeningen.

Kulturrådet vurder museets arbeid med samlingsforvaltning svært positivt.


Jærmuseet

Museets samlinger av gjenstander, foto og bygninger er mindre enn gjennomsnittet av norske museer, sett i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Samlingsforvaltning har hovedfokus i museet fram til 2020, og det er konkrete og til dels ambisiøse mål for alle deler av samlingsforvaltningen i perioden. Bl.a. skal alle samlinger flyttes til gode oppbevaringsforhold, og alle antikvariske bygninger være i god stand. Museet har også konkrete mål for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring. Museet følger i hovedsak planlagt progresjon, og må sies å jobbe til dels svært godt med samlingsforvaltningen. Museet viser til både statlige sysselsettingsmidler, kommunale bidrag og god hjelp fra fellestjenestene i Rogaland (SamRog) for å realisere målene.

Alt av planverk er på plass. I tillegg startet museet et arbeid med en bevaringshåndbok med rutiner for alle deler av samlingsarbeidet. Museet har moderat tilvekst, og samlingsutviklingen fremstår som bevisst. Som de fleste andre museer har også Jærmuseet mye arbeid foran seg med registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Spesielt fotosamlingen har store restanser. Oppbevaringsforholdene er i hovedsak tilfredsstillende. Museet startet bygging av nytt magasin i 2017. Dette skal være innflyttingsklart i 2019, og vil forbedre forholdene ytterligere. Parallelt jobber museet med utbedring av og rydding i eksisterende magasin. Samlet sett anses situasjonen som god, og langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Museet har god kontroll på bygningsvernet. Alle antikvariske bygg er i god stand, og rutinemessig tilsyn, reparasjoner, sikring og vedlikehold gjennomføres kontinuerlig. Museet har utført mye sikringsarbeid, bl.a. med midler fra Kulturrådet og UNI.

Felles revisjon og vurdering av radiosamlingene

Til venstre Oda og Lise registrerer radio i Primus. Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum
Belen skriver ned opplysninger om radioene som skal kontrolleres i Primus. Foto: Jeanne Dalbu, Haugalandmuseene

Av de ti prosjektene er det særlig ett prosjekt som skiller seg nevneverdig ut. I år har samlingsteamet, i samarbeid med regionmuseene i Rogaland og Norsk Oljemuseum, gjennomført en felles revisjon- og vurdering av alle radiosamlingene tilhørende de nevnte museene.

Hensikten med vurderingen er å få en oversikt over samlingene og vurdere deres relevans for museene i Rogaland. Dette vil videre være nyttig for å avdekke evt. mangler i samlingene, samt anbefalinger for fremtidig innsamling. Den vil også avsløre om museene har for mange radioer av samme type og om disse eventuelt skal avhendes. Det andre delmålet er å belyse behovet for konservering og fremtidig bevaring av radioene. I tillegg planlegges det å publisere radioene på Digitaltmuseum i februar 2019, hvor den digitale utstillingen er basert på resultatene. Fra et nasjonalt perspektiv er prosjektet helt unikt, da dette er et samarbeidsprosjekt på tvers av regionmuseene og Norske Oljemuseum i Rogaland.

Museum Stavanger

Det var satt av fire uker til samlingsarbeid ved Museum Stavanger i november. Denne gangen ble ukene fordelt mellom Norsk Grafisk Museum og Maritime Museum. Til sammen har teamet registret 643 poster i Primus som tilsvarer 1064 gjenstander.

Norsk Grafisk Museum

Den første delen av prosjektet foregikk i M16, hvor teamet ble satt til å registrere, tilstandsvurdere, fotografere og pakke ned gjenstander fra Norsk Grafisk Museum. Gjenstandene som skulle registreres var i stor grad gjenstander man hadde funnet under nedpakkingen av museet på forskjellige verksted og kontorer.

Før ankomst hadde MUST satt opp bord med gjenstander utenfor produksjonslinjen. Produksjonslinjen er et sett av fire sammenhengende rom for gjenstandsregistrering. Det første rommet huser en fryser for nedfrysning av tekstiler og lignende, og utstyr som hansker og skotrekk. Videre kommer man inn i en kontordel hvor gjenstandene kan vurderes og registreres før de tas med videre inn i fotostudioet. Til slutt ankommer man et velutstyrt rom for nedpakking av gjenstander. Disse fasilitetene er svært ideelle for Samlingsteamet som benytter seg av en samlebåndsmetode i sitt arbeid. Det vil si at hver enkelt får konkrete oppgaver for å optimalisere prosessen, for eksempel er det Belen og Eirik som står for fotografering og bilderedigering. Etter to uker ble det registrert 410 poster i Primus som tilsvarer 831 gjenstander.

Fotorommet i produksjonslinjen, Foto: Oda Rugaard, Museum Stavanger

Stavanger Maritime Museum

Malerikonservator Lise hånderer en mer hardfør tegning utført på papp. Foto: Oda Rugaard, Museum Stavanger

Prosjektet ved Stavanger Maritime Museum har gått ut på å pakke om byggetegninger. Dette er tredje gangen samlingsteamet bidrar med ompakking og revisjon i Primus. Teamet har med andre ord blitt godt rutinerte i arbeidet med byggetegningene. Man antok tidligere at hvert rør ville inneholde fra en til syv tegninger, men rekorden så langt er på hele 19 tegninger i en rull og ingen av rullene har kun inneholdt en tegning. Dette vide spennet gjør det svært vanskelig å estimere hvor mange tegninger det er i arkivet, hvor lang tid det vil ta og hvor mye ressurser/materialer man vil trenge.

Tegningene som er utført på pergamyn har brakt med seg flest utfordringer. Materialet har et naturlig høyt syreinnhold er det svært skjørt og vanskelig å rulle ut. Det har heller ikke hjulpet å være oppbevart i nærmere 60 år i en forseglet, syreholdig papprør. Innholdet i en enkelt rør kan inneholde tegninger bestående av alle materialtypene: lerret, papp, blåkopi og perganym. På grunn av sin størrelse og tidligere fleksibilitet, er ofte tegningene på pergamyn de innerste i røret. Resultatet av dette er svært tett sammenrullede tegninger i en akselererende nedbrytningsprosess. Den sprø pergamynen har veldig lett for å danne rifter, og disse riftene har stor risiko for å utvikle seg ved håndtering. Til sammen har teamet registret, tilstandsvurdert og pakket om 233 byggetegninger.

Dalane Folkemuseum: I magasinet

Magasinrevisjon av Ualand-samling på Åmøy og innflytning i det nye publikumstilgjengelige magasinet på Slettebø.
Kopp med portrett av O. G. Ueland (DF-U2E162). Foto: Lise C. Aasen, Dalane Folkemuseum

I sommer fikk samlingteamet i oppgave å fortsette arbeidet med å revidere Ualand-samlingen. Arbeidet er en del av magasinrevisjonen på Åmøy. Hvilket innebærer at gjenstandene ble hentet ut av magasinet for videre behandling og revisjon i Primus. Teamet gjennomførte enkel rengjøring ved behov før de kontrollerte og reviderte opplysningene i Primus. Deretter ble gjenstandene fotografert og pakket ned før de omsider ble magasinerte i klimastyrt magasin. Etter revisjonsarbeidet dro samlingsteamet videre til

Slettebø for å bidra med innflytningen til det nye magasinet i låven.

 

Karen Haaland (t.v.) og Belén sorterer gjenstander fra Ualand før de registreres i Primus, Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum

Det nye magasinet på Slettebø er et såkalt publikumstilgjengelig magasin. Det vil si at museet tilrettelegger for at publikum kan se gjenstander som er i magasinet. Tradisjonelt har denne delen ved museet vært forbeholdt museumsansatte, forskere og studenter. Ved å åpne magasinet for publikum tilgjengeliggjør museet gjenstandsmateriale som ikke har vært synlig for folk flest. Denne tanken er fremdeles noe ukjent i Norge, men man kan se antydninger til at flere museer ønsker å «åpne» opp for denne delen av museumsvirksomheten. Blant annet vil det underjordiske magasinet til Jærmuseet inneholde ett lukket magasin og ett publikumstilgjengelig magasin under navnet Studiemagasin.

Når det gjelder innflytningen til det nye magasinet på Slettebø er oppgavene på forhånd fordelt mellom museet og samlingsteamet. Museet tar seg av grovrengjøringen og vurderer hvilke gjenstander som skal magasineres, mens teamet bidrar med nummering, merking, primusregistrering, tilstandsvurdering og fotografering. Arbeidet med innflytningen fortsetter i 2019. Til sammen har teamet registrert og revidert 1410 poster i Primus som tilsvarer 4748 gjenstander.

Over: Eirik (t.v.) og Belen klargjør gjenstandene i det nye magasinet før de skal behandles og registreres av samlingsteamet. Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum

Tekstilhåndteringskurs

Fredag 16. november deltok fire representanter fra Samlingsteamet på tekstilhåndteringskurs holdt ved Bevaringstjenestene på Salhus. Å delta på slike kurs er et viktig tiltak for å øke teamets kunnskap om spesifikke materialgrupper og den praktiske håndteringen av disse. Dette er en fordel som kommer alle museene til gode. Ekstra hyggelig var det at vi hadde følge av ansatte fra Museum Stavanger, Ryfylkemuseet og Haugalandmuseene.

Hva er den største utfordringen ved magasinering av bomulltekstil?

T.v. Anna Helgø og Kate Newland fra MUST øver seg på å rulle tekstilgjenstand, Foto: Jeanne Dalbu, Samlingsteam Rogaland

Kurset ble holdt av tre tekstilkonservatorer og besto av en teoretisk del på formiddagen og en praktisk del på ettermiddagen. På den teoretiske delen fikk vi lære om ulike materialtyper og grunnstrukturer. Dette er faktorer som påvirker tekstilenes fysiske egenskaper og nedbrytning. Ved behandling av tekstiler er nettopp slik kunnskap retningsgivende for håndtering og magasinering. For eksempel vil vegetabilske fibre som bomull være mer utsatt for muggsopp, da den holder godt på fuktighet. I motsetning vil ikke ull være like utsatt for muggsopp, men derimot skadedyr.

 

Hvorfor bruke hansker? – jeg vasker da hendene regelmessig

På den praktiske delen av kurset, fikk vi demonstrert ulike måter å montere for oppheng, samt pakke, rulle og polstre tekstiler. Deretter var det deltakernes tur å forsøke under veiledning av kursholderne. Men aller først, sørg for et rent underlag og BRUK HANSKER! Dette er primært for din egen del, sekundært for gjenstanden. I håndteringen av museumstekstiler er det alltid fare for muggsopp eller pesticider. Velg da nitril- eller latekshansker, hvite bomullshansker er ikke tilstrekkelig.

Tekstilhåndteringskurset var et godt gjennomarbeidet kurs med stort fokus på erfaringsbasert kunnskap og praktisk håndtering. Det er selvsagt alltid et pluss når kursholderne deler ut «godteposer» med materialprøver, samt skjemaer med praktisk veiledning og anbefaling til videre lesing.

Dersom det klør i fingrene dine etter å prøve ut de ulike metodene selv, kan du glede deg til vårens fagdag!

Kurslederne fra Salhus demonstrer hvordan tekstiler kan henges i utstillinger, Foto: Jeanne Dalbu, Samlingsteam Rogaland

Skrevet av Lise C. Aasen

Stol på MUST: En revisjon og vurdering av stol-samlingen

«Stol på MUST» er i likhet med «Tingenes tilstand» en såkalt bak-kulissene-utstilling og bør ses i sammenheng med metoden «Vurdering av kunst og kulturhistorisk samlinger» (Haugalandmuseene, 2016). MUST har ca. 1000 stoler som er spredt på de forskjellige avdelingene og magasinene i museet. En gjennomgang av samlingen vil gi museet en oversikt over hva de har og hvilke stilarter som er representert i samlingen. For å vise museets mangfold, ble nye stoler utstilt hver måned i perioden juni 2017 til juni 2018. Totalt har teamet revidert og registrert ca. 65 katalogiserte stoler og ca. 35 ukatalogiserte stoler.

Skjermdump fra hjemmesiden til MUST.

Nedmontering av utstillinger i 2.etasje, M16

I mai arbeidet samlingsteamet med å montere ned utstillinger i Musegata 16. Utstillingene har stått siden 1995 og består av kulturhistoriske gjenstander, arkeologiske gjenstander, kirkekunst og klesdrakt fra 1700-tallet. Samlingen er for øvrig fordelt mellom Kulturhistorisk museum, Maritimt museum og Hermetikk museum ved MUST.

Skipsmodell sikres før transport i bil, MUST. Foto: Belén Navazo Hourcade.

Gjenstandene ble kontrollert og revidert i Primus med fokus på klassifisering, mål, teknikk, materialer, farge og tilstandsvurdering. Gjenstander som manglet bilde i Primus ble sendt til fotostasjonen, mens de øvrige ble sendt videre til pakkestasjonen. Museet bidro med organisering og flytting av objektene. Til sammen har teamet revidert ca. 90 objekter i Primus.

Ved håndtering av store eller skjøre objekter skal minst to personer bære/løfte. T.v Jeanne Dalbu og Karen Haaland, MUST. Foto: Belén Navazo Hourcade

Etter nedmontering ble lokalene brukt til å revidere og vurdere stol-samlingen. Prosjektet er en del av utstillingen «Stol på MUST» (01.06.2017-01.06.2018) og bør derfor ses på bakgrunn av denne.

Videreføring av Finnøy Bygdesamling

Eirik Aarbrot fotograferer større gjenstander på Finnøy, Ryfylkemuseet. Foto: Jeanne Dalbu

Etter to år med omfattende gjennomgang og registrering av bygdesamlingen har det samlet seg en rekke gjenstander som mangler identifikasjonsnummer og katalogkort. Til disse gjenstandene er det opprettet aksesjonsnummer i Primus med beskrivelse av prosjektet. På den måten får gjenstandene et nytt identifikasjonsnummer, samtidig som museet bevarer dokumentasjonen av gjenstandens historie.

Totalt har samlingsteamet opprettet ca. 280 nye poster og registrert ca. 320 objekter i Primus. Store deler av samlingen er tilgjengelig på digitaltmuseum.no.

Skjermdump, PrimusWeb: Torvpressen er målt 193 cm høy.
Skjermdump fra Digitaltmuseum. 1096 objekter fra bygdesamlingen er publisert og tilgjengelig på Digitaltmuseum.