RAPMUS – lenge leve plasten!

Har ditt museum noen plastgjenstander i samlingen? Og hvordan er tilstanden til disse? For hvordan kan man best bevare kunst- og kulturgjenstander bestående av plast?

Plastprosjekt

Eksempel på plastgjenstand i museumssamling.

Samlingsteamet i Rogaland deltar som partner i et nasjonalt forskningsprosjekt om plastgjenstander. Prosjektet har tittelen RAPMUS (Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger) og har som mål å hindre at en viktig del av kulturarven vår smuldrer opp og går tapt. Med prosjektet ønsker vi å øke bevisstheten om plastmaterialene, dets egenskaper og mulige nedbrytningsprosesser. Hver gang samlingsteamet registrerer en gjenstand som inneholder plast, overføres informasjonen til plastprosjektets database. Deltagelsen i prosjektet skal ikke gå utover det daglige arbeidet.

Med støtte av Oslofjordfondet startet prosjektet i september 2017 og skal fortsette fram til juli 2021. De resterende partnerne i prosjektet er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Vestfoldmuseene, Norsk oljemuseum, Norsk industriarbeidermuseum, Norsk teknisk museum, Kunst i offentlige rom (KORO), Museene i Sør-Trøndelag, Norner Research og Centre National d’Evualation de Photoprotection (CNEP). Ytterligere informasjon: http://samlingsforvaltningen.vestfoldmuseene.no/rapmus/

RAPMUS-møte i Stavanger

RAPMUS-møtet i Stavanger ble holdt på Norsk Oljemuseum 12. til 13. juni og hadde 14 deltakere fra forholdsvis ti ulike institusjoner. I forkant av møtet utførte Anja Sandtrø, gjenstandskonservator ved Nasjonalmuseet, overfladiske FTIR-undersøkelser (Fourier Transformasjon Infrarød Spektroskopi) på plastgjenstander i MUST og Norsk oljemuseums samlinger. Disse museene ble prioritert i denne omgang pga. kort tidsfrist og knapt med tid.

Anja Sandtrø utfører FTIR-analyser av Marit Aanestads Pleksicollage.

Dersom ditt museum har noen plastgjenstander i samlingen som du ønsker en grundigere undersøkelse av, håper vi du tar kontakt!


Skrevet av Lise Chantrier Aasen

Registrering og nedpakking av gjenstander fra inntaksmagasinet

Det andre prosjektet dreide seg om å ta igjen etterslepet av gjenstander fra inntaksmagasinet på M16. Gjenstandene er samlet inn av ulike fagavdelinger på museet og varierer derfor i gjenstandstyper. Flesteparten av de håndterte gjenstandene var fra Kulturhistorisk Museum, Norsk Barnemuseum og Stavanger Skolemuseum.

For å ta igjen etterslepet fikk samlingsteamet i oppgave å registrere, fotografere og tilstandsvurdere. I tillegg er gjenstandene pakket til transport og magasinering. Det vil si at gjenstandene sikres mot vibrasjon og andre faremomenter under transport, samt emballeres for en lenger lagringsperiode. På bakgrunn av dette ble myk pakkemetode valgt som det beste alternativet. Til dette arbeidet er syrefri silkepapir brukt til strukturell støtte av tredimensjonale objekter og som padding i esker mot sjokk og vibrasjon under transport. Like gjenstander pakkes ned i kolli så langt det lar seg gjøre. Til sammen har teamet registret og håndtert 586 objekter.

Eksempel på kolli med like gjenstander. Her er silkepapir brukt til padding og som mellomlegg for å unngå slitasje og skader. Museumslappene er godt synlige for å unngå unødvendig håndtering.

 

Primusrevidering og nedpakking ved Kunstmuseet

Samlingsteamet fikk i oppgave å utføre tre forskjellige prosjekter. Det første omhandlet en Primusrevidering og nedpakking av kunstverk i Kunstmuseets samling. Arbeidet ble lagt opp etter et samlebåndsprinsipp: først ble kunstverkene hentet ned fra skinnene i magasinet av samlingsansvarlig ved museet, og deretter rengjort. Før fotografering, ble opplysninger om verkene revidert i Primus og til sist pakket ned i store plastkasser.

Kunstverkene ble nedpakket i fire pallekasser bestående av plast, såkalt Polypropylen (PP). PP er en hard plast som tåler høye temperaturer og har liten tendens til å sprekke. For å stabilisere verkene, ble kassene utbedret med kasseinndelere, horisontale stokker festet i passende spor langs siden. I bunnen og langs sidene av hver kasse, ble støtdempende remser av ethafoam eller plastazote festet (ca 3-5 cm tykke). Innsiden ble dekket med tyvek. De høyeste verkene ble plassert i midten av kassen og de laveste nærmest ytterkanten. Dette vil sikre dem ved evt. støtskader under håndtering og transport. For ytterligere stabilisering og beskyttelse, ble det plassert pappkartong mellom verkene. Tomrom mellom kassekant og kunstverk ble fylt med ethafoam eller plastazote.

 

Kassene og kunstverkenes tilstand bør undersøkes med jevne mellomrom. SamRog anbefaler at verk i kassene inspiseres hvert år til annen hvert år. I PrimusWeb kan denne oppgaven legges inn og på den måten vil man få varsel når det nærmer seg tid for inspeksjon av kassene.

Skjermdump fra PrimusWeb. Det ble valgt et kunstverk der en «enkeltoppgave» ble lagt inn. Denne oppgaven gjelder for alle de utsatte verkene. Tidspunkt for inspeksjon er satt til april 2021.

Konservering av et 1600-talls kvinneportrett

I siste halvdel av 1600-tallet levde det en fager kvinne på Sjernarøy med navnet Anna Johansdatter. Hvem hun var, hvor hun kom fra eller hvordan hun døde vet vi ikke. Det vi imidlertid vet er at hun var betydningsfull nok til å få et portrett av seg selv malt av en dyktig kontrafeier (en maler på 1600-tallet).

Jærmuseet, Ganns Potteri og teglverk

Fra midten av februar til begynnelsen av april (18.02 – 04.04) fikk teamet i oppgave å registrere og revidere gjenstander fra Ganns Potteri og teglverk fra Jærmuseet sin samling. De fleste gjenstandene av keramikk og potterivarer er fra perioden 1926-52. Samlingen ble oppgitt anslagsvis å bestå av omtrent 1000 objekter.

Hver enkelt gjenstand ble registrert og fotografert fra ulike vinkler og sider. Detaljer og spesielle kjennetegn som stempler, merker og eventuelle skader ble dokumentert.

Over: Eksempel på hvordan gjenstandene er fotografert. Vasen er fotografert fra ulike vinkler og sider, samt detaljer og spesielle kjennetegn som stempler, merker og eventuelle skader er godt dokumentert. 

Etter fotografering ble gjenstandene merket med syrefrie merkelapper og strekkoder. Deretter ble de pakket ned i kolli – sortert etter produsent. De gjenstander som var for store ble plassert på hylle i magasin. Plassering ble tilslutt registrert i Primus.

Ved slutten av prosjektet var det ønskelig at teamet skulle registrere keramikk fra de øvrige produsentene som Graverens Teglverk, Hana Leirvare og EMS Keramikk (Emanuel Simonsen). Til sammen er 886 gjenstander registret og håndtert av teamet.

Mot i museet

Lise under museumslandsmøtet i Haugesund.

Under årets museumslandsmøte i Haugesund fikk Lise gleden av å presentere prosjektet Felles vurdering av radiosamlingen i Rogaland til konkurransen Mot i museet. Mot i museet omtales som den første konkurransen som tar for seg forvaltning og/eller formidling av samlingen. Slik løftes arbeidet med forvaltningen fram på scenen. Mange spennende bidrag og morsomme innlegg ble vist, og som publikum får man et godt innblikk i hva som rører seg i feltet samlingsforvaltning. Selv om prosjekt vårt ikke gikk av med seieren har Rogaland lykkes med å demonstrere viktigheten av å ha god dokumentasjon og oversikt over delsamlinger – og ikke minst få synliggjort det unike samarbeidsforholdet mellom museene på nasjonalt nivå.

Besøk av seksjon for samlingsforvaltning (Norges Museumsforbund)

I forbindelse med det nasjonale museumsmøtet i Haugesund fikk Samlingsteam Rogaland (SamRog) og Jærmuseet besøk av seksjon for samlingsforvaltning (Norges Museumsforbund). Hensikten med besøket var å høre mer om SamRog og samlingsforvaltning generelt ved Jærmuseet. Dagen var lagt opp til foredrag av Jeanne Dalbu (SamRog) og Målfrid Grimstvedt (Jærmuseet), samt omvisning i Jærmuseets underjordiske magasin og Oljemuseets nye magasin ledet av Hans Dybvad Olesen (Jærmuseet) og Svein Terje Pisani Førland (Norsk Oljemuseum). Tilbakemeldingene fra besøket var utelukkende gode. Er det noe Rogaland har fått til så er det å løfte fram samlingsarbeid, og det er noe vi bør være stolte av.

(Bildet over: Besøk av Seksjon fra samlingsforvaltning med omvisning i det nye magasinet til Norsk Oljemuseum)

Ryfylkemuseet, Rennesøy Bygdemuseum

Det var satt av syv uker (02.01-15.02) med samlingsrevisjonsarbeid ved Ryfylkemuseet. Denne gangen skal samlingsteamet registrere gjenstandssamlingen tilhørende Rennesøy Bygdemuseum. Gjenstandssamlingen består hovedsakelig av tekstiler og store gjenstander. Sistnevnte er av en slik dimensjon og tyngde at disse ble dokumentert og fotografert i magasinet. Deretter ble de flyttet til mer egnede plasseringer i hyllene.

image009.jpg
For å effektivisere prosessen ble tekstilene sortert, merket, registrert og fotografert før de er pakket ned til frysing. Belen fotograferer et silkesjal før emballering og frysing

Flesteparten av gjenstandene er magasinert i klimastyrt magasin, men en liten andel, omtrent 180 gjenstander, er ustilt på bibliotekmuséet (Bibmus), på Rennesøy folkebibliotek. For å unngå unødvendig transport av disse, var det satt av ca. en uke til arbeid i biblioteksmuséets lokaler. Under arbeidet på Rennesøy folkebibliotek satte SamRog opp en fotostasjon i utstillingslokalene, som på slutten av dagen ble ryddet bort. Ved prosjektslutt er 384 objekter registret i Primus. 

Det vil si at hele samlingen til Rennesøy Bygdemuseum er registret og publisert på Digitaltmuseum.

Fotostasjon satt opp i utstillingslokalet. Eirik tar bilde, mens Belen hjelper til med plassering av gjenstandene.

 

 

Tek historia i eigne hender

Ikkje mange andre har hatt så mange historiske gjenstandar mellom hendene som denne gjengen.

Jorunn Erga Steinsland   |   Jærbladet


HISTORIE: Like ved inngangen til fiellhallane på Vestre Åmøy ligg ei raud brakke. Innanfor skjuler det seg eit heilt, lite kontorlandskap. Her sit blant anna Oda frå Vigrestad. Ho er ein del av Samlingsteam Rogaland.

Teamet vart oppretta i 2014 og har som oppgåve å registrera gjenstandar for musea i Rogaland.

Ved eine veggen sit Oda Rugaard frå Vigrestad. Ho er utdanna bibliotekar, men ein bijobb som 16-åring har balla på seg.

– Eg starta som vert på Vitengarden Jærmuseet då eg gjekk fyrste året på vidaregåande. Etter det har eg bare blitt, smiler ho og fortel at ho i dag er inne i eit vikariat i Samlingsteam Rogaland og at ho fekk jobben etter å ha vore i ulike stillingar i Jærmuseet i fleire år.

Saman med resten av gjengen i teamet vurderer ho historiske gjenstandar.

Sidan oppstarten har rundt 60.000 gjenstandar blitt vurderte og lagt inn med nummer i ein felles museumsdatabase.

– Rotna på rot

Leiar for teamet er museolog Jeanne Dalbu. Ho er glad for at fylkeskommunen leiger fjellhallane og dermed sikrar musea ein god lagringsplass.

– Historiske gjenstandar stod i gamle grishus og løer. Kulturarven vår og grunnlaget for musea stod rett og slett og rotna på rot, seier Dalbu. Ho fortel at det er ein heil vitskap å ta vare på gjenstandar.

– Luftfukt er det aller verste, seier ho.

Tre månadars ryddejobb på Nærbø

Samlingsteamet sin aller fyrste jobb var på Vitengarden på Kvia. Der museet i dag viser fram gamle traktorar, stod hylle på hylle med gjenstandar i tre og metall.

– Det var eit hav med gjenstandar. Det tog seks til ti personar tre månadar å gå gjennom alt, seier Dalbu med eit smil. Teamet veit aldri heilt kva som møter dei når dei får nye oppgåver. Dalbu hugsar spesielt godt ei
tang ho skulle registrera.

– Det var ei heilt vanleg tang, men då eg såg nærare på henne, såg eg at det sat ei tann fast. Eg lét ho bare vera der, ler ho. Samlingsteam Rogaland er eit prosjekt som skal halda fram til utgangen av 2019.

Samlingsteamet oppsummerer 2018

Belen sorterer gjen-standene før de registreres i produksjonslinjen på M16. Foto: Jeanne Dalbu, Museum Stavanger

2018 har vært et godt og produktivt år for samlingsteam Rogaland. Året startet med at Therese Espeland kom inn i samlingsteamet, og ble den femte prosjektmedarbeideren. Therese har bakgrunn i Kulturarv og bevaringskunnskap fra UiO, noe som har kommet godt med i arbeidet med samlingene. I mai gikk hun ut i permisjon og Karen Haaland gikk inn som vikar fram til hun fikk ny og fast jobb ved Stavanger Byarkiv, i august. Heldigvis fant teamet Oda Rugaard som er pr. dags dato vikar for vikaren. Samtidig som Therese gikk ut i permisjon, returnerte to medarbeidere fra sine. Belen og Lise er tilbake i samlingsteamet, noe teamet setter stor pris på.

Med fullsatt samlingsteam bestående av fem prosjektmedarbeidere har teamet i løpet av 2018 gjennomført ti samlingsprosjekter ved regionmuseene i Rogaland.

I Primus har teamet sammenlagt registrert og revidert ca. 4000 poster som tilsvarer ca. 8000 gjenstander.

Av andre oppgaver har teamet bidratt med lettere rengjøring, merking, fotografering, nedfrysing av tekstilsamlinger, magasinering og nedmontering av utstillinger.