Nyheter

Fjellet som er fylt av jærsk historie

Det er stort, holt og inneheld store mengder jærsk historie. Velkommen til ein tur inn i fjellet på Vestre Åmøy.

Jorunn Erga Steinsland  |  Jærbladet


HISTORIE: Få meter frå Åmøy hamn i Rennesøy kommune finst det ei dør – ei rimeleg anonym, grå dør som skjuler eit historisk skattkammer. Bak denne døra finn du nemleg lange gangar og store holrom – ein perfekt plass for lagring av historie.

Militæranlegg

Avdelingsdirektør for levande historie i Jærmuseet, Hans Dybvad Olesen opnar døra. Fuktig og rå luft slår mot oss.

– Det er ei heilt anna luft inne i hallane, altså, lovar han og tek plass på eit lite elektrisk kjøretøy, ei trekkvogn frå 1986. Det er ein av få ting som originalt høyrer til i det gamle militæranlegget som vart bygd på 50-talet.

Han nikkar mot lasteplanen. Underteikna riggar seg til i den vesle trekassen før ferda inn i fjellet kan starta.

Etter nokre få meter med støypte veggar, er det nakne fjellveggar som rår. Det vesle kjøretøyet beveger seg raskt bortover asfaltert veg. Innimellom deler vegen seg, men Dybvad Olesen held stø kurs – lengre og lengre innover, heilt til vegen stoppar i ein lys fjellvegg. Den vesle bilen svinger inn ein liten sidegang og blir parkert like ved nok ei grå dør. Hall 33 seier skiltet over døra.

Foto – Jærbladet
Frå golv til tak

Me er 280 meter inni fjellet og det er fuktig på asfalten, men innanfor dei låste metalldørene sørgjer klimaanlegget for at det er jamt 16 grader. Fjellhallane på Åmøy er oppaveleg laga for lagra ammunisjon, men i 1994 flytta forsvaret ut. Lageret vart kjøpt av Rennesøy kommune og er i dag utleigd til Rogaland fylkeskommune.

– Då var me, framme, smiler Olesen og finn fram nøkkelen frå lommen.

Rommet innanfor er på 600 kvadratmeter. Høgda under taket gjer at det ikkje verkar overfylt, men fullt – det er det. Frå golv til tak står skatt på skatt med jærsk kulturarv og historie. Her ligg det meste du kan tenkja deg og ikkje tenkja deg av gjenstandar frå både tidlege og seinare tider. Det fyrste som møter oss er ei større samling gamle vaskemaskinar frå ei tid då det ikkje var snakk om å velja varme og vaskeprogram, men å få eit alternativ til handvask av kleda.

– Dette er den berømmelege åtte-vaskaren, fortel Dybad-Ole-sen og trekkjer fram ein stillig kreasjon. Vaskaren har eit ovalt kar som gjer at vatnet beveger seg i eit åttetal. Knirkande seier maskinen frå om at han ikkje lengre er i dagleg bruk og gjer seg aller best til utstilling.

– Det var mange Petter-Smartar på Jæren som laga eigne vaskemaskinar til kona, smiler avdelingsdirektøren og nikkar mot ei rekke heimesnikra kreasjonar. Nokre er firkanta og forseggjorte, andre er rett og slett bare ei tønne som kan snus på.

Industrihistorie

Vidare innover ligg eit godt stykke jærsk industrihistorie – alle generasjonane ABB-robotar.

– Historia om den jærske industrien og landbruket er nok det viktigaste for Jærmuseet, og sjølvsagt kvardagslivet, held Dybvad Olesen fram og løftar opp ein av dei aller fyrste ardane som gjekk i jærsk jord. Arden er forgjengaren til plogen, og denne tidlege versjonen er heimelaga av ein bonde på Jæren.

Hadde arden snakka kunne han nok fortalt om timevis med hardt arbeid i steinete jord og vind på 1800-talets Jæren. Mange av tinga i lagerhyllene kjem med ei kjent historie og blir knytta til namngitte plassar og personar. Desse er særs verdfulle for eit museum som Jærmuseet.

– Det er klart det blir noko anna når me også kjenner historia til tinga me får inn. Då blir det meir interessant med ein gong, seier Dybvad Olesen ståande i avdelinga for plogar. Og dei er det mange av hjå Jærmuseet – 250, faktisk. 100-vis av heilt ubrukte hyppeplogar er også ein del av samlinga i fjell hallane. I tillegg kan museet skilta med 40 hakkemaskinar. I ei anna hylle står ein gammal høykanon som stod på låvegolvet og blåste høyet oppover mot der det skulle liggja. Kanonen er i godt selskap med mange generasjonar gjødselspreiarar, spader og anna utstyr. I lageret ligg rett og slett heile historia, frå dei manuelle landbruksreiskapene, maskinar frå den fyrste mekaniseringa og meir moderne maskinar.

– Me må etter kvart også dokumentera den nyare landbrukshistoria, men det kan bli utfordrande sidan maskinar av i dag er veldig store. Kanskje må me tenkjar nytt og dokumentera med viktige deler og gode bilete, tenkjer historikaren høgt.

Sildoljefabrikkar

Men historia er meir enn utstyr. Det er også dokument. Dybvad Olesen trekkjer ut skuffene i eit arkivskap og avdekkjer ei litt meir ukjent del av den jærske industrihistoria.

– At Brødrene Hetland på Bryne bygde hus er rimeleg kjent, men at dei også bygde ein mengde sildoljefabrikkar er det kanskje færre som veit, seier han og tek ut ein papirrull. Ei detaljert teikning over eit fabrikkbygg blir rulla ut. Jærmuseet tek nemleg vare på heile arkivet til gamle Brødrene Hetland, mot at dei som treng det får tilgang.

– Det har blant anna kome spørsmål frå ein fabrikk i Chile, fortel Dybvad Olesen og rullar teikninga fint saman og legg han trygt tilbake på plass. Nokre av tinga som ligg lagra her under meter på meter med fjell kan ikkje erstattast. Derfor er det særs viktig at dei blir behandla forsiktig.

Samla sidan 1985

Me passerer hyllemeter på hyllemeter, den eine fullare enn den andre. Her er eit samansurium av møbler, symaskinar, telefonar, leiker og landbruks:naskinar.

Dybvad Olesen innrømmer at det går lengre og lengre mellom kvar gong det dukkar opp verkelege skattar frå gamle løer og lager. Men det er vanskeleg for eit museum å takka nei når folk kjem over gamle ting dei ønskjer å donera. Jærmuseet vart grunnlagt i 1985, og sidan då har det vore eit jamt tilsig av gamle ting. At museet av og til må velja vekk noko til fordel for noko anna, blir kjapt illustrert av ein heimebygd maskin frå rundt år 1900.

– Ja, denne her kan faktisk skilja klinten frå kveiten, ler Dybvad Olesen og stryk over innretninga som står i ein krok mellom hyllene. Reiskapen har ingen motor eller innvikla utstyr. Den nyttar seg kun av ei kraft – tyngdekrafta.

Hall 34

I ein annan gang finst ein liknande hall, like stor. Den har også hems. Her finst gamle barnevogner frå dei heilt enkle til luksusvariantar som truleg har blitt trilla gatelangs i byen. Her er slitne og velbygde sledar som har glidd bak ein hest og staselege doningar som minst måvera eigde av storbonden sjølv.

Men kvifor har Jærmuseet valt Åmøy? Kvifor ligg alt dette her?

Rett og slett fordi at desse hallane er perfekte for lagring av historiske gjenstandar. Her har dei full kontroll over fukt og temperatur. Jærmuseet har hatt begrensa, gode lagringsmulegheiter sjølv. Derfor har dei fått leigd ulike lokale, ikkje alle heilt optimale. Mang ei tom løe og lagerlokale på Jæren er full av gamle reiskaper og maskinar – gjenstandar som av ein eller annan grunn skal takast vare på. Når mulegheita baud seg på Åmøy, vart mykje flytta til hit.

Så når dei ulike avdelingane i Jærmuseet skal ha temautstillingar, til dømes om gamle vaskemaskinar. Då er det bare å ta seg ein fjelltur – ein innvendig ein, og velja frå både øvste, midtre og nedre hylle.

Samlingsteamet oppsummerer 2018

Belen sorterer gjen-standene før de registreres i produksjonslinjen på M16. Foto: Jeanne Dalbu, Museum Stavanger

2018 har vært et godt og produktivt år for samlingsteam Rogaland. Året startet med at Therese Espeland kom inn i samlingsteamet, og ble den femte prosjektmedarbeideren. Therese har bakgrunn i Kulturarv og bevaringskunnskap fra UiO, noe som har kommet godt med i arbeidet med samlingene. I mai gikk hun ut i permisjon og Karen Haaland gikk inn som vikar fram til hun fikk ny og fast jobb ved Stavanger Byarkiv, i august. Heldigvis fant teamet Oda Rugaard som er pr. dags dato vikar for vikaren. Samtidig som Therese gikk ut i permisjon, returnerte to medarbeidere fra sine. Belen og Lise er tilbake i samlingsteamet, noe teamet setter stor pris på.

Med fullsatt samlingsteam bestående av fem prosjektmedarbeidere har teamet i løpet av 2018 gjennomført ti samlingsprosjekter ved regionmuseene i Rogaland.

I Primus har teamet sammenlagt registrert og revidert ca. 4000 poster som tilsvarer ca. 8000 gjenstander.

Av andre oppgaver har teamet bidratt med lettere rengjøring, merking, fotografering, nedfrysing av tekstilsamlinger, magasinering og nedmontering av utstillinger.

Digitaliserte samlinger for Museum Stavanger

Sigrid Rusten Grude, kona til fotografen, i sykesenga med deres nyfødte gutt i armene. Foto: Michael Grude, Negativ på plast. Tilhører Museum Stavanger, ST.S 1983-55-426

Bildene fra overrettsakfører Michael Grude gir et unikt innblikk i borgerskapet i Stavanger i perioden 1915-1924. Han har tatt bilder utenom det vanlige, blant annet fra familielivet og fra private rom, men også fra selskaper og utflukter.

Mange museer opplever å få inn bilder som opprinnelig har vært i et fotoalbum, men som nå er samlet i en pose. Dette har muligens også vært tilfellet med bildene jeg skannet fra Berentsen-familien for Museum Stavanger. Dette var eldre positivkopier, for det meste visittkort og kabinettkort, og både fremsidene og baksidene ble skannet. Jeg har også skannet en liten samling med glassdias på Stavanger Museum.

Kulturrådets vurdering av museene

Hvert år går går Kulturrådet gjennom museenes budsjettsøknader, rapportering og statistikk, og leverer en statusrapport til Kulturdepartementet på grunnlag av disse.

Her har vi samlet det som gjelder samlingsforvaltning på museene i Rogaland. Det er hyggelig å se at fellestjenestenes arbeid blir lagt merke til, og at vi er nevnt under de fleste av museene (se utheving i blått).


Dalane Folkemuseum

Museet rapporterer om forholdsvis store samlinger i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Særlig virker gjenstandssamlingen stor. Samtidig ser museet ut til å ha god kontroll på samlingsforvaltningen, til dels takket være samarbeid med Samlingsteam Rogaland (SamRog). Totalt sett er museet blant de bedre museene på området.

Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass. Museet viser også til regional samlingsplan for Rogaland som et godt verktøy. Oppbevaringsforholdene var i hovedsak tilfredsstillende eller svært gode, bl.a. takket være fellesmagasin for museene i Rogaland og nytt publikumsmagasin. Museet har også jobbet med revidering og ompakking av gjenstander i forbindelse med flytting. Museet rapporterte om en generelt stram innsamlingspolitikk. Rapporteringen tyder på en god balanse mellom kvantitet og kvalitet i digitalisering og tilgjengeliggjøring, og godt over gjennomsnittet er registrert, digitalisert og tilgjengeliggjort. Museet har prioritert digitalisering og tilgjengeliggjøring av gjenstander framfor bygninger og foto, og vil fortsette denne prioriteringen fram til 2019. Det er uttrykk for en tydelig prioritering som ser ut til å gi resultater. Museet har jobbet godt med bygningsvern, og har blant annet fått bygningsantikvaren i SamRog til å gjennomføre oppmålinger og restaureringsplan. Samarbeidet med SamRog vil fortsette i 2019. Prioriteringsrapport skal foreligge i 2020–2021.


Haugalandmuseene

Haugalandmuseene har samlinger av gjenstander, foto, bygninger og farkoster som er en god del større enn gjennomsnittet, sett i forhold til museets antall årsverk og totale økonomi. Spesielt fotosamlingen er stor, relativt sett. I tillegg har museet ansvar for kulturlandskap, hageanlegg og arkivsamlinger. Museet mangler plan for innsamling og digitalisering, men har ellers planverk på plass. Innsamlingsplan manglet også i 2016. Likevel hadde museet en moderat og bærekraftig tilvekst i 2017. Manglende planer og lite tilfredsstillende oppbevaringsforhold trekker helhetsinntrykket ned. Men museet jobber også godt på flere områder av samlingsforvaltningen.

Revisjon og vurdering av samlingene har vært et satsingsområde ved museet. Høsten 2016 publiserte museet metoden «Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger» i samarbeid med Kulturrådet. I 2017 holdt museet fem kurs i metoden, med til sammen 100 deltagere fra 34 konsoliderte museer. I løpet av de siste fem årene har museet revidert og vurdert 48 delsamlinger i tråd med Significancemetoden.

Avhending vil få større fokus i 2018. Dokumentasjon og digitalisering har vært prioritert, bl.a. med etablering av rutine for gjenstandsfotografering. Utviklingen er merkbart positiv på gjenstander og bygninger, men ikke på foto og farkoster, hvor restansene fremdeles er store. Digitalisering prioriteres videre i 2018. Museet har gjennomført flere vedlikeholdsprosjekter på bygninger i 2017. Disse er delvis utført med tiltaksmidler fra 2016. Prosjektene ble ferdigstilt i 2017.

Museet har en utfordrende magasinsituasjon spesielt for foto, hvor hele samlingen var oppbevart lite tilfredsstillende. En tilstandsrapport fra 2013 viste allerede da skader på deler av materialet. Et kjølemagasin er planlagt med byggestart vinteren 2018/19, forutsatt finansiering. Så mye som 55 % av gjenstandssamlingen var oppbevart under ikke tilfredsstillende eller dårlige forhold. Det lite tilfredsstillende forholdet kommenteres ikke i statistikk eller søknad, utover at noen gjenstander er flyttet til fellesmagasin på Åmøy. Dersom situasjonen er reell må den gis prioritet i museet, og reflekteres tydelig i rapportering for 2018.

Museet arbeider mot en ny konsolidert organisasjon for Nord-Rogaland i 2019 – Museum Sydvest AS – med felles drifts- og eierstyre. Målet er at dette også skal bidra positivt i samlingsforvaltningen gjennom avklart eierskap og helhetlig forvaltning.


Museum Stavanger (MUST)

Museum Stavanger hadde gjenstands-, foto- og bygningssamlinger på gjennomsnittlig størrelse i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. I tillegg forvalter museet et teknisk industrielt anlegg, hageanlegg og arkivsamlinger. Alle samlingsforvaltningsplaner er på plass og samlingsforvaltningen vurderes av Kulturrådet
som god, og blant de bedre museene på området. Museet samarbeider godt om samlingsforvaltningen, både internt i museet og i regionen, bl.a. i arbeidet med felles dokumentasjons- og innsamlingsplan for Rogaland. Museets samlingsforvaltningsprosjekter har bl.a. resultert i formidlingsaktiviteter, hvilket tyder på en helhetlig tilnærming til samlingsforvaltningen. Museet er ambisiøsi sine mål for digitalisering og tilgjengeliggjøring, og ser dette bl.a. i et samfunnsrolleperspektiv – et positivt eksempel på tverrfaglig tilnærming som museet vil styrke ytterligere i 2018.

Til tross for merkbar tilvekst virker museets samlingsutvikling bevisst og under kontroll. Museet erkjenner utfordringer med restanser innen digitalisering og tilgjengeliggjøring, og har jobbet med å hente inn etterslep. De rapporterer om en positiv utvikling, bl.a. grunnet bistand fra SamRog. Oppbevaringsforholdene er stort sett tilfredsstillende. Museet har jobbet tverrfaglig med felles magasinforvalter og dedikerte team. Samtidig rapporterer museet om fulle magasiner og stort behov for ytterligere kapasitet. Spesielt magasin på Stavanger kunstmuseum rapporteres som svært fullt og lite hensiktsmessig. Bygningsvern er lite omtalt i rapport, men skal være ett av flere satsingsområder de nærmeste årene. Vedlikehold og reparasjoner på museets historiske bygninger skal ivaretas gjennom en nyetablert enhet for bygningsvern, og et samarbeid med lokale håndverksbedrifter.


Ryfylkemuseet

Bygningssamlingen til Ryfylkemuseet er stor i forhold til antall årsverk i museet, mens øvrige samlinger ikke er spesielt store. Samlingsforvaltningen i museet må anses som god. Alle vesentlige forhold håndteres profesjonelt og planmessig, og utfordringer fremstår som adressert og under kontroll. Jevnt over ligger museet langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Spesielt innen bygningsvern fremstår museet som et viktig kompetansemiljø i sektoren, både gjennom nettverksansvar, prosjektledelse og deling av kunnskap og erfaringer.

Alle planverk er på plass. Museet hadde marginal til moderat tilvekst. Alt i alt er tallene for dokumentasjon og tilgjengeliggjøring svært gode. Museet viser bl.a. til viktige bidrag fra Samlingsteam Rogaland (SamRog). Samtidig burde en større andel av fotosamlingen kunne gjøres tilgjengelig. Også oppbevaringsforholdene er til dels langt over gjennomsnittet. 11 % av gjenstandene oppgis til ikke tilfredsstillende eller dårlige (2 %) forhold. Dette er ikke mer enn at museet må kunne sies å ha god kontroll. Det rapporteres også om at ytterligere utvidelse av magasinkapasiteten prioriteres.

Museet har som mål å være blant de fremste museer i landet innen bygningsvern. Museet hadde en større satsing på bygningsvern i 2016 gjennom tiltaksmidler fra Kulturdepartementet, som bl.a. resulterte i vedlikeholds- og restaureringstiltak. Prosjektrapportene «Prioritering i bygningssamlinga» og «Varmare, våtare, villare» ble publisert i 2017, begge med betydelige overføringsverdier til sektoren. Museet var læringsarena for to relaterte bachelorstudier ved NTNU, og hadde dessuten lærling i 2017. Museet satser videre på bygningsvern i 2019, og ser dette bl.a. som en mulighet til å styrke egeninntjeningen.

Kulturrådet vurder museets arbeid med samlingsforvaltning svært positivt.


Jærmuseet

Museets samlinger av gjenstander, foto og bygninger er mindre enn gjennomsnittet av norske museer, sett i forhold til antall årsverk og museets totale økonomi. Samlingsforvaltning har hovedfokus i museet fram til 2020, og det er konkrete og til dels ambisiøse mål for alle deler av samlingsforvaltningen i perioden. Bl.a. skal alle samlinger flyttes til gode oppbevaringsforhold, og alle antikvariske bygninger være i god stand. Museet har også konkrete mål for registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring. Museet følger i hovedsak planlagt progresjon, og må sies å jobbe til dels svært godt med samlingsforvaltningen. Museet viser til både statlige sysselsettingsmidler, kommunale bidrag og god hjelp fra fellestjenestene i Rogaland (SamRog) for å realisere målene.

Alt av planverk er på plass. I tillegg startet museet et arbeid med en bevaringshåndbok med rutiner for alle deler av samlingsarbeidet. Museet har moderat tilvekst, og samlingsutviklingen fremstår som bevisst. Som de fleste andre museer har også Jærmuseet mye arbeid foran seg med registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Spesielt fotosamlingen har store restanser. Oppbevaringsforholdene er i hovedsak tilfredsstillende. Museet startet bygging av nytt magasin i 2017. Dette skal være innflyttingsklart i 2019, og vil forbedre forholdene ytterligere. Parallelt jobber museet med utbedring av og rydding i eksisterende magasin. Samlet sett anses situasjonen som god, og langt over gjennomsnittet i det nasjonale museumsnettverket. Museet har god kontroll på bygningsvernet. Alle antikvariske bygg er i god stand, og rutinemessig tilsyn, reparasjoner, sikring og vedlikehold gjennomføres kontinuerlig. Museet har utført mye sikringsarbeid, bl.a. med midler fra Kulturrådet og UNI.

Felles revisjon og vurdering av radiosamlingene

Til venstre Oda og Lise registrerer radio i Primus. Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum
Belen skriver ned opplysninger om radioene som skal kontrolleres i Primus. Foto: Jeanne Dalbu, Haugalandmuseene

Av de ti prosjektene er det særlig ett prosjekt som skiller seg nevneverdig ut. I år har samlingsteamet, i samarbeid med regionmuseene i Rogaland og Norsk Oljemuseum, gjennomført en felles revisjon- og vurdering av alle radiosamlingene tilhørende de nevnte museene.

Hensikten med vurderingen er å få en oversikt over samlingene og vurdere deres relevans for museene i Rogaland. Dette vil videre være nyttig for å avdekke evt. mangler i samlingene, samt anbefalinger for fremtidig innsamling. Den vil også avsløre om museene har for mange radioer av samme type og om disse eventuelt skal avhendes. Det andre delmålet er å belyse behovet for konservering og fremtidig bevaring av radioene. I tillegg planlegges det å publisere radioene på Digitaltmuseum i februar 2019, hvor den digitale utstillingen er basert på resultatene. Fra et nasjonalt perspektiv er prosjektet helt unikt, da dette er et samarbeidsprosjekt på tvers av regionmuseene og Norske Oljemuseum i Rogaland.

Etikk

Endelig er vi ferdige med utredningen om det er behov for etiske retningslinjer i arbeid med foto i ABM-sektoren i Norge. Utredningen er sendt til styringsgruppa for Fellestjenestene og referansegruppa for fotoarkivaren. Etikk har også vært på dagsorden på de siste møtene i referansegruppa, og vil bli hovedtema for neste referansegruppemøte.

Her er en oppsummering fra anbefalingene i utredningen
  • Mange gjør daglig etiske vurderinger i arbeid med foto. Valgene man tar avhenger av:
    • Erfaring
    • Tid
    • Diskusjoner med kolleger og andre
    • Bevissthet rundt etikk
    • Kjennskap til retningslinjer, veiledninger og regelverk
  • Det er behov for egne etiske retningslinjer for arbeid med foto som gjelder hele ABM-sektoren.
  • Det må arbeides videre med å øke bevisstheten rundt etikk i arbeid med foto.
Bearbeiding av digitale bilder er et av temaene som drøftes i utredingen. I hvilke sammenhenger bør for eksempel spor etter nedbryting fjernes, og er det greit å ”rette opp” et bilde ut fra meninger om hvordan fotografen hadde ønsket å gjøre det? Foto: Johannes Sponland 1917, Negativ på glass. Tilhører: Aalesunds Museum / FylkesFOTOarkivet, AM-95003.035171.

Retningslinjer for forvaltning av foto

I 2013 ble det utarbeidet en standard for forvaltning av foto for museene i Rogaland. Som et resultat av den utviklingen som har vært innen samlingsforvaltning de siste årene er standarden nå revidert og sendt til gjennomgang av referansegruppa for fotoarkivaren.

Retningslinjene skal være en hjelp i det daglige arbeidet. Ved hjelp av retningslinjene kan det holdes en jevn god kvalitet på det arbeidet som gjøres med forvaltning og tilgjengeliggjøring av de kulturhistoriske fotosamlingene i museene i Rogaland.

Museum Stavanger

Det var satt av fire uker til samlingsarbeid ved Museum Stavanger i november. Denne gangen ble ukene fordelt mellom Norsk Grafisk Museum og Maritime Museum. Til sammen har teamet registret 643 poster i Primus som tilsvarer 1064 gjenstander.

Norsk Grafisk Museum

Den første delen av prosjektet foregikk i M16, hvor teamet ble satt til å registrere, tilstandsvurdere, fotografere og pakke ned gjenstander fra Norsk Grafisk Museum. Gjenstandene som skulle registreres var i stor grad gjenstander man hadde funnet under nedpakkingen av museet på forskjellige verksted og kontorer.

Før ankomst hadde MUST satt opp bord med gjenstander utenfor produksjonslinjen. Produksjonslinjen er et sett av fire sammenhengende rom for gjenstandsregistrering. Det første rommet huser en fryser for nedfrysning av tekstiler og lignende, og utstyr som hansker og skotrekk. Videre kommer man inn i en kontordel hvor gjenstandene kan vurderes og registreres før de tas med videre inn i fotostudioet. Til slutt ankommer man et velutstyrt rom for nedpakking av gjenstander. Disse fasilitetene er svært ideelle for Samlingsteamet som benytter seg av en samlebåndsmetode i sitt arbeid. Det vil si at hver enkelt får konkrete oppgaver for å optimalisere prosessen, for eksempel er det Belen og Eirik som står for fotografering og bilderedigering. Etter to uker ble det registrert 410 poster i Primus som tilsvarer 831 gjenstander.

Fotorommet i produksjonslinjen, Foto: Oda Rugaard, Museum Stavanger

Stavanger Maritime Museum

Malerikonservator Lise hånderer en mer hardfør tegning utført på papp. Foto: Oda Rugaard, Museum Stavanger

Prosjektet ved Stavanger Maritime Museum har gått ut på å pakke om byggetegninger. Dette er tredje gangen samlingsteamet bidrar med ompakking og revisjon i Primus. Teamet har med andre ord blitt godt rutinerte i arbeidet med byggetegningene. Man antok tidligere at hvert rør ville inneholde fra en til syv tegninger, men rekorden så langt er på hele 19 tegninger i en rull og ingen av rullene har kun inneholdt en tegning. Dette vide spennet gjør det svært vanskelig å estimere hvor mange tegninger det er i arkivet, hvor lang tid det vil ta og hvor mye ressurser/materialer man vil trenge.

Tegningene som er utført på pergamyn har brakt med seg flest utfordringer. Materialet har et naturlig høyt syreinnhold er det svært skjørt og vanskelig å rulle ut. Det har heller ikke hjulpet å være oppbevart i nærmere 60 år i en forseglet, syreholdig papprør. Innholdet i en enkelt rør kan inneholde tegninger bestående av alle materialtypene: lerret, papp, blåkopi og perganym. På grunn av sin størrelse og tidligere fleksibilitet, er ofte tegningene på pergamyn de innerste i røret. Resultatet av dette er svært tett sammenrullede tegninger i en akselererende nedbrytningsprosess. Den sprø pergamynen har veldig lett for å danne rifter, og disse riftene har stor risiko for å utvikle seg ved håndtering. Til sammen har teamet registret, tilstandsvurdert og pakket om 233 byggetegninger.

Digitalisering og ompakking for Dalane Folkemuseum

Dalane folkemuseum har fotoarkivet etter Fotohuset i Egersund. Fjorårets tilstandsundersøkelse viste at flere eksemplarer fra den eldste delen av dette arkivet var i uegnet emballasje og hadde dårlig tilstand. Jeg pakker derfor om og digitaliserer bilder fra etterkrigsårene. Informasjon om tilstand er ført inn i et Excel-ark for at dette skal komme med ved katalogisering av bildene.

Etter å ha pakket om nærmere 2000 negativer fra Fotohuset viser det seg at de fleste negativene har god tilstand, men at det også forekommer serier med kritisk tilstand. Det kan være motiver som har falmet kraftig eller felter med tapt emulsjon.

Motivene fra denne delen av negativarkivet fra Fotohuset er svært varierende, fra fotooppdrag fra enkeltpersoner og presse til fotografens private bilder.

Dalane Folkemuseum: I magasinet

Magasinrevisjon av Ualand-samling på Åmøy og innflytning i det nye publikumstilgjengelige magasinet på Slettebø.
Kopp med portrett av O. G. Ueland (DF-U2E162). Foto: Lise C. Aasen, Dalane Folkemuseum

I sommer fikk samlingteamet i oppgave å fortsette arbeidet med å revidere Ualand-samlingen. Arbeidet er en del av magasinrevisjonen på Åmøy. Hvilket innebærer at gjenstandene ble hentet ut av magasinet for videre behandling og revisjon i Primus. Teamet gjennomførte enkel rengjøring ved behov før de kontrollerte og reviderte opplysningene i Primus. Deretter ble gjenstandene fotografert og pakket ned før de omsider ble magasinerte i klimastyrt magasin. Etter revisjonsarbeidet dro samlingsteamet videre til

Slettebø for å bidra med innflytningen til det nye magasinet i låven.

 

Karen Haaland (t.v.) og Belén sorterer gjenstander fra Ualand før de registreres i Primus, Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum

Det nye magasinet på Slettebø er et såkalt publikumstilgjengelig magasin. Det vil si at museet tilrettelegger for at publikum kan se gjenstander som er i magasinet. Tradisjonelt har denne delen ved museet vært forbeholdt museumsansatte, forskere og studenter. Ved å åpne magasinet for publikum tilgjengeliggjør museet gjenstandsmateriale som ikke har vært synlig for folk flest. Denne tanken er fremdeles noe ukjent i Norge, men man kan se antydninger til at flere museer ønsker å «åpne» opp for denne delen av museumsvirksomheten. Blant annet vil det underjordiske magasinet til Jærmuseet inneholde ett lukket magasin og ett publikumstilgjengelig magasin under navnet Studiemagasin.

Når det gjelder innflytningen til det nye magasinet på Slettebø er oppgavene på forhånd fordelt mellom museet og samlingsteamet. Museet tar seg av grovrengjøringen og vurderer hvilke gjenstander som skal magasineres, mens teamet bidrar med nummering, merking, primusregistrering, tilstandsvurdering og fotografering. Arbeidet med innflytningen fortsetter i 2019. Til sammen har teamet registrert og revidert 1410 poster i Primus som tilsvarer 4748 gjenstander.

Over: Eirik (t.v.) og Belen klargjør gjenstandene i det nye magasinet før de skal behandles og registreres av samlingsteamet. Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum