Nyheter

Foto fra Stavangerflint AS

Bord dekket med serviset «Karve» fra Stavangerflint AS. Bildet er tatt rundt 1962-1963 av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A006.136

Jærmuseet har arkivet etter bedriften Stavangerflint AS. Bedriften ble etablert i 1946 på Hillevåg, med produksjon fra 1949. I 1968 ble Stavangerflint AS fusjonert med Figgjo Fajanse, og i 1971 ble avdelingen på Hillevåg lagt ned.

Fotoarkivaren har reprofotografert og katalogisert album fra bedriften. Albumene viser både arbeidet ved fabrikken og produktene. Bildene fra fabrikken, både med henblikk på produksjon og prominente besøk, er viktige brikker i fabrikkens historie. Produktbildene har også en viktig historisk rolle, samtidig som de er populære motiv for alle samlere. Snart vil det bli mulig å søke på nærmere 500 nye bilder fra Stavangerflint AS på DigitaltMuseum, og arbeidet fortsetter med løstliggende bilder.

Siste forming av kopper før hanker, glasur og dekor legges på. Hele prosessen fra flint til ferdig produkt er beskrevet i dette albumet. Bildet er tatt tidlig i bedriftens historie av ukjent fotograf. Jærmuseet/JÆF130.A002.49.

Blant hvitveis og våronn i okka by

Vi konservatorene i Fellestjenestene har tilbragt solfylte maidager i Egersund, ved Dalane Folkemuseum sitt anlegg på Slettebø. Det opprinnelige gårdsanlegget var landsted til Sorenskriver Christian Feyer (1793-1879), med hovedbygning, gårdsbestyrerbolig og vognskjul fra 1850-årene.

Når man kommer inn dørene til stuene i hovedhuset trer man inn i et interiør som gjenspeiler den tids levesett, stil og særpreg. Det er som å gå inn i en tidskapsel hvor man blir ført over 150 år tilbake i tid, helt til traktorduren på nabogården, lyden og lukten fra modernisert landbruk minner oss på at vi befinner oss i år 2020, midt i våronna.

Selv om uret på veggen har stoppet, har tiden ikke stått stille på Slettebø. En stor del av inventaret er møbler av tre, som er et materiale som lett påvirkes av ytre nedbrytende faktorer. Som konservatorer arbeider vi for at samlingen skal holde seg i så god stand som mulig, og forebygge at skader kan oppstå. Det blir som å jobbe mot tiden, men ved å bremse nedbrytningen vil man kunne forlenge gjenstandenes levetid.

Det har blitt utført in-situ konservering i to av stuene i hovedhuset, der møblene er blitt rengjort og behandlet. Overflater har med varsom hånd fått ny glød, og løse deler er blitt limt og sikret for framtida.

Hovedbygningen på Slettebø er oppført i senempirestil, datert til 1850-årene. Om våren blomstrer hvitveisen i museumshagen og løvet spretter på den majestetiske blodbøken, som sies å være fra samme tid. Foto: Therese Espeland
Møbelkonservering: Her arbeides det på et piano av palisander og stol av mahogny. Foto: Stina Ekelund Erlandsen
Stina behandler en sofa i biedermeierstil der trevirket av mahogny oljes, samt oppskallinger i finéret limes og konsolideres. Foto:Therese Espeland

Sildebilder

Haugesunds historie er like gammel som fotografiets historie i Norge. Byens utvidelse og utvikling kan derfor følges i bilder fra tidlig i 1860-åra. Det var tilgangen til det rike sildefisket på Sletta og rundt Feøy og Røvær som la grunnlaget for det som skulle bli byen Haugesund. Bildene fra fisket bidro til å etablere bildet av Haugesund som “Sildabyen” i Norge.

Madli har skrevet en artikkel til Haugalandmuseets årbok om bilder fra sildefisket utenfor Haugesund. Et stort antall tilreisende ønsket å delta i fisket, og med dem kom også fotografene. Noen slo seg ned i byen, mens andre var innom på besøk. Fisket, saltingen og isingen og de store lagrene med tønner og kasser var populære motiv. Gjennom bildene kan vi se utviklingen i fisket. Vi kan også se hvilken plass sildefisket fikk i den lokale og den nasjonale identiteten. Selv om de mest kjente fotografene var her flere ganger, vant ikke sildebildene frem blant bilder av bønder, fjorder, breer, fjell og et vinterkledd landskap. Årboka publiseres i høst.

Bildet: Sildefiske antagelig i nærheten av Røvær. Wilse holdt foredrag med lysbilder i Norge og USA. Bildene han viste frem var gjerne håndkolorerte, slik som dette. Fotograf: Anders Beer Wilse, 1939. Norsk Teknisk Museum/DEXTRA Photo, DEX_W_00259

Leiaren av det nye konservatorteamet

Stina Ekelund Erlandsen

Stina Ekelund Erlandsen blir leiar av det nye konservatorteamet.

Stina Ekelund Erlandsen har arbeidd som byningsantikvar og avdelingsleiar på Ryfylkemuseet sidan 2017. Ho har ein bakgrunn som møbelsnikkar og som teknisk konservator spesialisert mot møblar, tre og kulturhistoriske gjenstandar. Stina har bachelorgrad (B.Sc.) som møbelkonservator frå Carl Malmsten Furniture Studies i Stockholm, og mastergrad (M.Sc.) i (teknisk) konservering/restaurering frå Konservatorskulen i København. I perioden 2012–2016 var ho ein del av det tverrvitskaplege forskningsprojektet Climate4Wood ved Rijksmuseum, Eindhovens tekniske universitet og Cultural Heritage Agency of the Netherlands, og gjennomførte eit doktorgradprojekt (som ikkje er forsvart endå) og står bak fleire vitskaplege publikasjonar. Stina har arbeidd praktisk som teknisk konservator i museumsbransjen i 15 år, som sjølvstendig næringsdrivande og verkstadsleiar med ansvar for konservering og utdanning av møbelsnikkarlærlingar.

Stina ser frem til å arbeida med førebyggjande og praktisk konservering av gjenstandane i musea sine samlingar – gjerne i tett samarbeid med bygningsantikvaren og fotoarkivaren i Fellestjenestene – med mål om å utvikla og styrka musea i Rogaland i det bevaringsfaglege arbeid.

Stina er på plass i konservatorteamet frå 1. april 2020.

Ny rapport om bygningsvern på musea i Rogaland

Kulturdepartementet har bede musea om å gjennomføra ei bygningsvernundersøking i 2019. I Rogaland valde dei fem regionmusea å samarbeida om arbeidet, og denne rapporten legg fram resultatet av undersøkinga saman med erfaringar me har gjort oss.

I bestillinga frå departementet var det lagt vekt på tilstandsvurdering som ein viktig del av undersøkinga. Tilstand, saman med forslag til tiltak og ressursbehov, har såleis fått ein sentral plass i denne rapporten.

Me vonar erfaringane frå Rogaland kan ha overføringsverdi og interesse for andre museum og fagmiljø.

Rapporten er utarbeidd av bygningsantikvaren i Fellestjenestene i samarbeid med dei fem regionmusea i Rogaland: Dalane Folkemuseum, Jærmuseet, Museum Stavanger, Haugalandmuseet og Ryfylkemuseet.


Oppsummering

Eit løft for musea

Bygningsvernundersøkinga har gjeve eit løft for arbeidet med bygningssamlingane på musea i Rogaland. Musea har fått oppdatert informasjon om – og oversikt over – samlinga. Bygningane er registrerte i Primus og lagde ut på DigitaltMuseum. Ikkje minst har musea fått oppdaterte tilstandsvurderingar av alle bygningane.


Stort ressursbehov

Tilstandsvurderingane har vist at alle dei fem regionmusea i Rogaland har eit stort ressursbehov. Kulturrådet ber musea om å estimera kostnaden for å setja i stand bygningar i TG3 eller TG2 slik at dei kjem opp på TG1-nivå. I Rogaland treng musea 150 stillingar for å gjera naudsynte tiltak på bygningane i samlingane.

Jamt vedlikehald er det beste vernet. Det er mest økonomisk og det som tek best vare på bygningane i eit langsiktig perspektiv. Det bør slik sett vera eit mål for musea å halda bygningane i tilstandsgrad 1, men dette krev ressursar. Overslaget er at ein treng 18,5 handverkarstillingar til saman for dei fem musea i Rogaland, mot dei ti stillingane som finst i dag. Det vil seia at musea i Rogaland treng meir enn 8 nye stillingar for rekke over vedlikehaldsoppgåvene i bygningssamlingane.


Klimaendringane gir både utfordringar og moglegheiter

Klimaendringane vil auka ressursbehovet. Musea må bu seg på eit varmare, våtare og villare klima. Svaret på korleis møta dette er mellom anna hyppigare vedlikehald.

Klimaendringane gir musea sine bygningssamlingar ny aktualitet og relevans. Kunnskapen som musea forvaltar om bygningane, og korleis dei byggjer og driv vedlikehald, er kunnskap som kan koma samfunnet elles til gode.


Korleis møta ressursbehovet

Ressursane til bygningsarbeidet på musea må aukast: Me treng fleire handverkarar på musea. Her er det fleire løysingar som kan vera aktuelle for å få til dette. Ei løysing kan vera at musea tek grep, til dømes ved at dei prioriterer handverkarstillingar ved nytilsetjingar. Ei anna løysing er å styrkja Fellestjenestene med fleire stillingar innan bygningsvern. Elles kan eingongsløyvingar, slik som i 2016, gje eit løft til for bygningane som er i dårlegast stand.


Nytte og relevans

Bygningsvernundersøkinga har avdekt tilstanden til bygningane på musea og ressursbehovet som følgjer av dette. Det er høge kostnader som må dekkjast, men effekten og nytten i andre enden er vel så høg.

Ved å prioritera tiltak og auka ressursar til arbeid med bygningssamlingane tek me ikkje berre vare på viktig materiell kulturarv, men òg immateriell kulturarv og handlingsboren kunnskap. Dette er kunnskap som har stor verdi og relevans for oss i dag og, ikkje minst, i framtida.

Innblikk i SamRog

Hvert år reiser seksjon for samlingsforvaltning til et sted i museumsnorge for å ha styreseminar. Samtidig kombinerer vi dette med å besøke et konsolidert museum for å høste erfaringer, se på utfordringer og gode strategier og lytte til kunnskaper som kan deles med resten av landet.

I forkant av årsmøtet til NMF 2019 reiste seksjon for samlingsforvaltning til «Samlingsprosjekt Rogaland» (SamRog) for å høre om bakgrunnen for, erfaringer fra og få innblikk i arbeidet dette tverrfaglige teamet utfører.

Registrerte 70 000 gjenstandar på seks år

Samlingsteam Rogaland fullførte oppdraget ved årsskiftet.

I 2014 starta Rogaland fylkeskommune opp prosjektet «Samlingsteam Rogaland». Oppdraget var å samla og registrera gjenstandar hos regionmusea på Jæren, Dalane, Ryfylke og Haugalandet i tillegg til Oljemuseet. Etterslepet var stort, og gruppa, som for det meste har vore på fire eller fem personar, har hatt det travelt. Samlingsteamet har vore noko unikt i Noreg og fekk mykje merksemd i museumsmiljøet elles i landet. Ei suksesshistorie, rett og slett.

Då dei avslutta prosjektet ved årsskiftet 2019/2020 hadde dei samla inn og registrert meir enn sytti tusen unike gjenstandar i heile fylket.

«Etterslepet var enormt», seier Jeanne Dalbu. Ho har vore med sidan starten og tok over som leiar i 2016 etter Per Inge Bøe, som gjekk over i ei prosjektleiarstilling i Jærmuseet.

Jeanne Dalbu

Gjennom heile perioden er det Jærmuseet som har vore arbeidsgjevar, men teamet har flytta på seg kontinuerleg. Dei var nokre veker i kvart museum før dei reiste vidare, og har fordelt arbeidstimane likt mellom Jærmuseet, MUST, Dalane folkemuseum, Ryfylkemuseet, Haugalandsmuseet og Norsk oljemuseum. På ein av teamet sine siste arbeidsdagar finn me dei i Oljemuseet sitt nye og imponerande magasin i Stavanger.

Dalbu kjem opprinneleg frå Skedsmo i Viken, men flytta til Stavanger som relativt nyutdanna museolog for å bli med på nyskapinga i 2014. Etter at prosjektet blir avslutta, går ho over i ny jobb som samlings- og magasinforvaltar i Jærmuseet og får fast arbeidsstad i det nye magasinet ved Vitengarden på Nærbø. Ho har tidlegare forska på museumsverksemd, og seier at ein må kunna bevara og formidla samstundes. Ho legg til at perspektivet er annleis i museumssektoren enn samfunnet elles. «Me må ha eit hundreårsperspektiv», seier ho og legg til at det er mykje tolking i registreringsarbeidet.

Samlingsteam Rogaland har sidan 2014 gjennomført 65 prosjekt.

Dei har brukt 28 000 timar til gjenstandsregistrering og samlingsforvaltning.

Dei har registrert og revidert cirka 70 000 museumsobjekt siden 2014.

Dei har i gjennomsnitt registrert 2,5 objekt i timen.

Kvar registrering har i gjennomsnitt kosta Rogaland fylkekommune 257 kr.

«Me prøver å sjå det spesielle med kvar gjenstand.» For å få jobben gjort har dei arbeidd etter det Dalbu kallar «samlebåndprinsippet». Det inneber reingjering av kvar gjenstand, merking med identifikasjonsnummer, registrering  i samlingsforvaltningssystemet Primus, tilstandsvurdering, fotografering, pakking og lagring i eit klimastyrt magasin. Kvar person har spesialisert seg på ein eller fleire oppgåver, og slik har dei arbeidd i seks år med sytti tusen gjenstandar. Forutan å administrera og planlegga arbeidet har Dalbu konsentrert seg om å registrera.

Og det har vore spennande. Dei har jo ikkje visst kva som ville dukka opp. Og det ho alltid drøymer om å finna?

«Kunst.»

Målerikonservator Lise Chantrier Aasen er einig. Ho fortel at det låg ei ukjend og bortgøymd øskje i ein av magasinhallane på Åmøy. Innhaldet skulle angiveleg stamma ifrå Sjernarøy kyrkje. I denne fann magasinforvaltaren seks sammenkrølla fragment. Ho sprang straks ut til samlingsteamet sine brakker og henta Aasen, som studerte funnet og oppdaga at det utgjorde delar av noko så sjeldant som eit kvinneportrett frå 1695. Det tok nokre veker å konservera det, og etter planen skal det stillast ut i ei kyrkjekunstutstilling.

Dalbu går over i ny jobb som magasin- og samlingsforvaltar, medan andre held fram i fylkeskommunens nye konserveringsteam. Konservator Eirik Aarebrot trur det kan bli minst like interessant. «Då får me sjansen til å bli meir kjent med kvar gjenstand», seier han.

Jeanne Dalbu gler seg til å få kontor i det nye magasinet på Nærbø. Det blir publikumsvennleg og gjev høve til å visa fram samanhengane mellom gjenstandane. Konseptet «studiemagasin» er noko nytt i Noreg. «Det er viktig å gjera samlingane interessante», seier ho.

Så har ingenting vore vanskeleg dei siste åra? «Jau», kjem det raskt frå Dalbu, «eg skulle ønska at kommunepolitikarane viste meir interesse for kulturarven sin.»


Tekst og foto: Ørjan Zazzera Johansen.