Nyheter

Fagdag

Etter snart 6 år med Samlingsteam Rogaland skal dette samlingsforvaltningseventyret avsluttes. Men før vi legges ned, har vi gleden av å invitere alle interesserte ved fylkeskommunens seks museer til fagdag i «Effektiv museumsmagasinering: med fokus på håndtering, merking og pakking av museumsgjenstander», se vedlagt program.

Dato: 13. – 14. november 2019
Sted:
Vitenfabrikken, Sandnes

Programmet retter seg mest mot dem som arbeider med samlingsforvaltning og/eller gjenstandshåndtering. Det er i tillegg ønskelig om alle museene kan stille med minst en representant på møtet. Last ned programmet her.

Påmelding til lise.aasen@jaermuseet.no senest 11. september.


Program

DAG 1 09:30 – 15:00

10:00 – 10:15  Velkommen og introduksjon v/ Jeanne Dalbu
10:15 – 10:45  Hvorfor trenger vi rutiner for håndtering og magasinering? v/ Eirik Aarebrot
10:45 – 11:00  Pause
11:00 – 11:30  Hvordan skal vi håndtere museumsgjenstander? v/ Therese Espeland
11:30 – 12:30  Pause/Lunsj
12:30 – 12:45  Hvordan skal vi merke museumsgjenstander? v/ Belen Navazo Hourcade
12:45 – 15:00  Praktisk del 1

DAG 2 09:00 – 15:00

09:30 – 09:45 Velkommen til dag 2 v/ Jeanne Dalbu
09:45 – 10:15 Hvordan kan vi oppnå en effektiv magasinering? v/ Lise Chantrier Aasen
10:15 – 10:30 Hvorfor skal vi pakke museumsgjenstander, og hvordan? v/ Belen Navazo Hourcade
10:30 – 10:45 Pause
10:45 – 11:30 Praktisk del 2
11:30 – 12:30 Pause/Lunsj
12:30 – 14:15 Praktisk del 3
14:15 – 14:30 Pause
14:30 – 15:00 Oppsummering / Vel hjem v/ Lise Chantrier Aasen

Dokumentasjon av handverksprosessar

Museumshandverkarar forvaltar ikkje berre bygningar, men òg kunnskapen om korleis ein byggjer og vøler slike bygningar. Denne kunnskapen er verdefull og viktig å dokumentera.

I juni var eg så heldig å få vera med handverkarar ved Dalane Folkemuseum då dei skulle leggja ris i fasgardløa på Barstad. Dette har eg sett fram til sidan eg byrja i jobben, for ca tre år sidan.

Fasgardløer var svært vanlege i Dalane, og vert gjerne trekt fram som typiske døme på den lokale byggjeskikken der. I dag er det få slike bygningar att. Ei av desse tilhøyrer Dalane Folkemuseum og står på Barstad. Ei anna ligg under det nyleg freda gardsanlegget Øen. Begge fasgardløene har handverkarar ved Dalane Folkemuseum vølt. Slik sett er det museumshandverkarane som er tradisjonsberarane og som forvaltar denne handverkskunnskapen.

Oppgåva mi var her å dokumentera arbeidsprosessen. Dette gjorde eg dels ved å vera med i arbeidet sjølv (det er viktig for all handlingboren kunnskap), dels ved å vera ”observatør” og ta bilete og film.

Målet er å gjera denne dokumentasjonen tilgjengeleg for fleire – både i sosiale media og i form av ein artikkel.


Formidling gjennom Instagram

Bygningsantikvaren sin instagramprofil

Eg har lagt opp ein såkalla ”historie” på instagramprofilen min @arkifoss.

Klikk på det runde biletet over teksten ”Fasgard” så kjem det opp bilete og små videosnuttar som viser heile prosessen frå henting av bjørkeris i skogen til ferdig fasgardvegg.


Skrevet av bygningsantikvar Kirsten Hellerdal Fosstveit

RAPMUS – lenge leve plasten!

Har ditt museum noen plastgjenstander i samlingen? Og hvordan er tilstanden til disse? For hvordan kan man best bevare kunst- og kulturgjenstander bestående av plast?

Plastprosjekt

Eksempel på plastgjenstand i museumssamling.

Samlingsteamet i Rogaland deltar som partner i et nasjonalt forskningsprosjekt om plastgjenstander. Prosjektet har tittelen RAPMUS (Redusert aldring og aktiv konservering av plastgjenstander i museer og samlinger) og har som mål å hindre at en viktig del av kulturarven vår smuldrer opp og går tapt. Med prosjektet ønsker vi å øke bevisstheten om plastmaterialene, dets egenskaper og mulige nedbrytningsprosesser. Hver gang samlingsteamet registrerer en gjenstand som inneholder plast, overføres informasjonen til plastprosjektets database. Deltagelsen i prosjektet skal ikke gå utover det daglige arbeidet.

Med støtte av Oslofjordfondet startet prosjektet i september 2017 og skal fortsette fram til juli 2021. De resterende partnerne i prosjektet er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Vestfoldmuseene, Norsk oljemuseum, Norsk industriarbeidermuseum, Norsk teknisk museum, Kunst i offentlige rom (KORO), Museene i Sør-Trøndelag, Norner Research og Centre National d’Evualation de Photoprotection (CNEP). Ytterligere informasjon: http://samlingsforvaltningen.vestfoldmuseene.no/rapmus/

RAPMUS-møte i Stavanger

RAPMUS-møtet i Stavanger ble holdt på Norsk Oljemuseum 12. til 13. juni og hadde 14 deltakere fra forholdsvis ti ulike institusjoner. I forkant av møtet utførte Anja Sandtrø, gjenstandskonservator ved Nasjonalmuseet, overfladiske FTIR-undersøkelser (Fourier Transformasjon Infrarød Spektroskopi) på plastgjenstander i MUST og Norsk oljemuseums samlinger. Disse museene ble prioritert i denne omgang pga. kort tidsfrist og knapt med tid.

Anja Sandtrø utfører FTIR-analyser av Marit Aanestads Pleksicollage.

Dersom ditt museum har noen plastgjenstander i samlingen som du ønsker en grundigere undersøkelse av, håper vi du tar kontakt!


Skrevet av Lise Chantrier Aasen

Bygningsvernundersøkinga

For bygningsantikvaren har våren i stor grad gått med til arbeidet med bygningsvernundersøkinga som skal vera gjennomført i løpet av 2019.

Bygningsvernundersøkinga er sett i gong av Kulturrådet etter oppdrag frå Kulturdepartementet.

I desember 2018 fekk alle musea brev frå Kulturdepartemente der musea blir bedne om å gjennomføra ei kartlegging og tilstandsvurdering av dei kulturhistoriske bygningane.

Bygningsvernundesøkinga blir ein del av arbeidet med ny museumsmelding. Kulturdepartementet skriv i brevet til musea at:

Museumsstatistikken viser at norske museer forvalter om lag 5000 kulturhistoriske bygninger, og bygningsvern er dermed ett av flere viktige temaer som vil måtte drøftes i meldingen. Flere museer har lagt ned et betydelig arbeid for å kartlegge tilstanden på de kulturhistoriske bygningene de forvalter, men departementet ser at det er behov for en landsdekkende kartlegging basert på enhetlige standarder.

Kulturrådet inviterte til oppstartssamling på Gardermoen i februar. I etterkant av samlinga sendte eg, på vegne av musea i Rogaland, innspel til Kulturrådet med oppmoding om fastsetja retningslinjer for tilstandsvurdering, då det kom fram sprikande syn på tilstandsgradering under oppstartssamlinga. Kulturrådet publiserte ei handbok for tilstandvurdering kort tid etter. Det viser at det nyttar å seia i frå.

Eg har retta meg etter denne handboka i tilstandsvurderinga av bygningane på musea.

Musea har stilt med handverkar eller andre som har god kjennskap til bygningane når eg kjem for å gjera tilstandsvurdering. Dette har vore svært viktig for kvaliteten på arbeidet. Dei som kjenner bygningane er dei beste til å vurdera skadeomfang og konsekvens. T.d. kan det vera skader som ser svært alvorlege ut, men som ein som kjenner bygningen kan vurdera annleis (det er ein gamal skade, den utviklar seg sakte o.a.).

Eg har nå vore innom alle bygningane til Jærmuseet og MUST, og mest alle bygningane til Haugalandmuseet. Musea i Rogaland ligg slik godt an. Jamt over er tilstanden god, og dette er takk vera dyktige handverkarar – samt tiltaksmidlene frå 2016.

Dette arbeidet har vore svært interessant for meg, og eg har lært mykje både i møte med bygningar og handverkarar.

Arbeidet vil fortsetja utover sommaren og hausten.


Skrevet av bygningsantikvar Kirsten Hellerdal Fosstveit

Rydding i Norsk oljemuseums registreringer

I likhet med flere andre museer opplever Norsk oljemuseum at en del av de tidlige registreringene i Primus har mangelfull informasjon. Dette kan skyldes problemer med overføring av informasjon fra et system til et annet, endrede retningslinjer for bruk av felter i katalogiseringsdatabasen og manglende kunnskap/liten tid hos den som registrerer.

Plattformer i solnedgang har tydeligvis vært et vanlig motiv. Dette er Ekofisksenteret. Fotograf: Arnulf Husmo/Phillips Petroleum Company Norway, ukjent år. Norsk oljemuseum, NOMF-02679.114

Fra mars og ut mai har jeg jobbet med å forbedre informasjonen knyttet til flere av samlingene til museet. Jeg følger etter beste evne de grunnleggende prinsippene for katalogisering i Primus og tabellen i retningslinjene for forvaltning av foto (Samlingsnett), og tror dette vil bidra til presise og gode registreringer både for samlingsforvaltere og publikum.


Grunnleggende prinsipper for katalogisering i Primus (ABM-Utvikling 2008a: 9):

·     Beskrivelse fra det generelle til det spesifikke

·     Beskrivelse kun av det som er relevant på det aktuelle nivået

·     Det enkelte fotografi knyttes til katalogiseringshierarkiet.

·     Unngå repetisjon av informasjon


Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann

Registrering og nedpakking av gjenstander fra inntaksmagasinet

Det andre prosjektet dreide seg om å ta igjen etterslepet av gjenstander fra inntaksmagasinet på M16. Gjenstandene er samlet inn av ulike fagavdelinger på museet og varierer derfor i gjenstandstyper. Flesteparten av de håndterte gjenstandene var fra Kulturhistorisk Museum, Norsk Barnemuseum og Stavanger Skolemuseum.

For å ta igjen etterslepet fikk samlingsteamet i oppgave å registrere, fotografere og tilstandsvurdere. I tillegg er gjenstandene pakket til transport og magasinering. Det vil si at gjenstandene sikres mot vibrasjon og andre faremomenter under transport, samt emballeres for en lenger lagringsperiode. På bakgrunn av dette ble myk pakkemetode valgt som det beste alternativet. Til dette arbeidet er syrefri silkepapir brukt til strukturell støtte av tredimensjonale objekter og som padding i esker mot sjokk og vibrasjon under transport. Like gjenstander pakkes ned i kolli så langt det lar seg gjøre. Til sammen har teamet registret og håndtert 586 objekter.

Eksempel på kolli med like gjenstander. Her er silkepapir brukt til padding og som mellomlegg for å unngå slitasje og skader. Museumslappene er godt synlige for å unngå unødvendig håndtering.

 

Primusrevidering og nedpakking ved Kunstmuseet

Samlingsteamet fikk i oppgave å utføre tre forskjellige prosjekter. Det første omhandlet en Primusrevidering og nedpakking av kunstverk i Kunstmuseets samling. Arbeidet ble lagt opp etter et samlebåndsprinsipp: først ble kunstverkene hentet ned fra skinnene i magasinet av samlingsansvarlig ved museet, og deretter rengjort. Før fotografering, ble opplysninger om verkene revidert i Primus og til sist pakket ned i store plastkasser.

Kunstverkene ble nedpakket i fire pallekasser bestående av plast, såkalt Polypropylen (PP). PP er en hard plast som tåler høye temperaturer og har liten tendens til å sprekke. For å stabilisere verkene, ble kassene utbedret med kasseinndelere, horisontale stokker festet i passende spor langs siden. I bunnen og langs sidene av hver kasse, ble støtdempende remser av ethafoam eller plastazote festet (ca 3-5 cm tykke). Innsiden ble dekket med tyvek. De høyeste verkene ble plassert i midten av kassen og de laveste nærmest ytterkanten. Dette vil sikre dem ved evt. støtskader under håndtering og transport. For ytterligere stabilisering og beskyttelse, ble det plassert pappkartong mellom verkene. Tomrom mellom kassekant og kunstverk ble fylt med ethafoam eller plastazote.

 

Kassene og kunstverkenes tilstand bør undersøkes med jevne mellomrom. SamRog anbefaler at verk i kassene inspiseres hvert år til annen hvert år. I PrimusWeb kan denne oppgaven legges inn og på den måten vil man få varsel når det nærmer seg tid for inspeksjon av kassene.

Skjermdump fra PrimusWeb. Det ble valgt et kunstverk der en «enkeltoppgave» ble lagt inn. Denne oppgaven gjelder for alle de utsatte verkene. Tidspunkt for inspeksjon er satt til april 2021.

Konservering av et 1600-talls kvinneportrett

I siste halvdel av 1600-tallet levde det en fager kvinne på Sjernarøy med navnet Anna Johansdatter. Hvem hun var, hvor hun kom fra eller hvordan hun døde vet vi ikke. Det vi imidlertid vet er at hun var betydningsfull nok til å få et portrett av seg selv malt av en dyktig kontrafeier (en maler på 1600-tallet).

Friluftsmannen Finn Johannessens bilder på Ryfylkemuseet

I vår ble jeg ferdig med å katalogisere positivkopier fra Finn Johannessen i Primus. Jeg startet på arbeidet med positivkopiene før jul i fjor og har i tidligere nyhetsbrev skrevet om tilstand, digitalisering og katalogisering av negativer og positivkopier fra denne fotosamlingen. I februar hadde jeg katalogisert ferdig de 1143 positivkopiene vi hadde valgt ut. Noen fikk nytt nummer og noen ble lagt til som eksemplar i eksisterende poster i Primus.

Håkon Andersen i en pram i Stovedalsvatnet i Suldal. Det er flere positivkopier av bildet. To er digitalisert av Suldal sogelag i tillegg til at Ryfylkemuseet har digitalisert negativet. Fotograf: Finn Johannessen, 1927. Ryfylkemuseet, RFF2010-069-049.

Det var en krevende jobb å prøve å finne igjen positivkopiene blant digitaliserte negativer og positiver, men gleden var da også stor over å se at mange av positivkopiene hadde utfyllende opplysninger på baksiden som bidrar til å utvide den kunnskapen vi har om bildene, både med tanke på Johannessens venner og familie, men også om deres fritidsvaner.

Etter mange års arbeid med denne fotosamlingen var det på tide å sette fotosamlingen i et litt større perspektiv. I vår har jeg skrevet en liten artikkel om Finn Johannessen sin bruk av naturen i Suldal og Ryfylke i perioden 1917 til 1947 i lys av utviklingen av friluftslivet i denne perioden i Norge og i Rogaland. Artikkelen er planlagt publisert på Digitalt Museum. Fotosamlingen utgjør et stort historisk kildemateriale, og jeg håper det vil komme flere publikasjoner ut av denne.


Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann