Nyheter

Registrering og nedpakking av gjenstander fra inntaksmagasinet

Det andre prosjektet dreide seg om å ta igjen etterslepet av gjenstander fra inntaksmagasinet på M16. Gjenstandene er samlet inn av ulike fagavdelinger på museet og varierer derfor i gjenstandstyper. Flesteparten av de håndterte gjenstandene var fra Kulturhistorisk Museum, Norsk Barnemuseum og Stavanger Skolemuseum.

For å ta igjen etterslepet fikk samlingsteamet i oppgave å registrere, fotografere og tilstandsvurdere. I tillegg er gjenstandene pakket til transport og magasinering. Det vil si at gjenstandene sikres mot vibrasjon og andre faremomenter under transport, samt emballeres for en lenger lagringsperiode. På bakgrunn av dette ble myk pakkemetode valgt som det beste alternativet. Til dette arbeidet er syrefri silkepapir brukt til strukturell støtte av tredimensjonale objekter og som padding i esker mot sjokk og vibrasjon under transport. Like gjenstander pakkes ned i kolli så langt det lar seg gjøre. Til sammen har teamet registret og håndtert 586 objekter.

Eksempel på kolli med like gjenstander. Her er silkepapir brukt til padding og som mellomlegg for å unngå slitasje og skader. Museumslappene er godt synlige for å unngå unødvendig håndtering.

 

Primusrevidering og nedpakking ved Kunstmuseet

Samlingsteamet fikk i oppgave å utføre tre forskjellige prosjekter. Det første omhandlet en Primusrevidering og nedpakking av kunstverk i Kunstmuseets samling. Arbeidet ble lagt opp etter et samlebåndsprinsipp: først ble kunstverkene hentet ned fra skinnene i magasinet av samlingsansvarlig ved museet, og deretter rengjort. Før fotografering, ble opplysninger om verkene revidert i Primus og til sist pakket ned i store plastkasser.

Kunstverkene ble nedpakket i fire pallekasser bestående av plast, såkalt Polypropylen (PP). PP er en hard plast som tåler høye temperaturer og har liten tendens til å sprekke. For å stabilisere verkene, ble kassene utbedret med kasseinndelere, horisontale stokker festet i passende spor langs siden. I bunnen og langs sidene av hver kasse, ble støtdempende remser av ethafoam eller plastazote festet (ca 3-5 cm tykke). Innsiden ble dekket med tyvek. De høyeste verkene ble plassert i midten av kassen og de laveste nærmest ytterkanten. Dette vil sikre dem ved evt. støtskader under håndtering og transport. For ytterligere stabilisering og beskyttelse, ble det plassert pappkartong mellom verkene. Tomrom mellom kassekant og kunstverk ble fylt med ethafoam eller plastazote.

 

Kassene og kunstverkenes tilstand bør undersøkes med jevne mellomrom. SamRog anbefaler at verk i kassene inspiseres hvert år til annen hvert år. I PrimusWeb kan denne oppgaven legges inn og på den måten vil man få varsel når det nærmer seg tid for inspeksjon av kassene.

Skjermdump fra PrimusWeb. Det ble valgt et kunstverk der en «enkeltoppgave» ble lagt inn. Denne oppgaven gjelder for alle de utsatte verkene. Tidspunkt for inspeksjon er satt til april 2021.

Konservering av et 1600-talls kvinneportrett

I siste halvdel av 1600-tallet levde det en fager kvinne på Sjernarøy med navnet Anna Johansdatter. Hvem hun var, hvor hun kom fra eller hvordan hun døde vet vi ikke. Det vi imidlertid vet er at hun var betydningsfull nok til å få et portrett av seg selv malt av en dyktig kontrafeier (en maler på 1600-tallet).

Friluftsmannen Finn Johannessens bilder på Ryfylkemuseet

I vår ble jeg ferdig med å katalogisere positivkopier fra Finn Johannessen i Primus. Jeg startet på arbeidet med positivkopiene før jul i fjor og har i tidligere nyhetsbrev skrevet om tilstand, digitalisering og katalogisering av negativer og positivkopier fra denne fotosamlingen. I februar hadde jeg katalogisert ferdig de 1143 positivkopiene vi hadde valgt ut. Noen fikk nytt nummer og noen ble lagt til som eksemplar i eksisterende poster i Primus.

Håkon Andersen i en pram i Stovedalsvatnet i Suldal. Det er flere positivkopier av bildet. To er digitalisert av Suldal sogelag i tillegg til at Ryfylkemuseet har digitalisert negativet. Fotograf: Finn Johannessen, 1927. Ryfylkemuseet, RFF2010-069-049.

Det var en krevende jobb å prøve å finne igjen positivkopiene blant digitaliserte negativer og positiver, men gleden var da også stor over å se at mange av positivkopiene hadde utfyllende opplysninger på baksiden som bidrar til å utvide den kunnskapen vi har om bildene, både med tanke på Johannessens venner og familie, men også om deres fritidsvaner.

Etter mange års arbeid med denne fotosamlingen var det på tide å sette fotosamlingen i et litt større perspektiv. I vår har jeg skrevet en liten artikkel om Finn Johannessen sin bruk av naturen i Suldal og Ryfylke i perioden 1917 til 1947 i lys av utviklingen av friluftslivet i denne perioden i Norge og i Rogaland. Artikkelen er planlagt publisert på Digitalt Museum. Fotosamlingen utgjør et stort historisk kildemateriale, og jeg håper det vil komme flere publikasjoner ut av denne.


Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann

Artikkel til Jærmuseets årbok

Sammen med Målfrid Grimstvedt har jeg i skrevet en artikkel til Jærmuseets årbok som kommer ut i høst. I artikkelen forteller vi om et prosjekt Jærmuseet har hatt siden 2016 med å dokumentere samspillet mellom sauer, gjetere og hunder på Jæren og bruk av heiene til sommerbeite. En del av prosjektet har bestått i å samle inn bilder og informasjon fra en sauebonde og en heiasjef, og det er denne innsamlingen som står i fokus i artikkelen.

Vi hadde valgt ulike fremgangsmåter for innsamlingen og fikk dermed også muligheten til å studere de ulike resultatene vi fikk av de ulike fremgangsmåtene.

Den ene innsamlingen gjaldt bilder fra sauebonde relatert til hans yrke. Vi samlet inn bilder han hadde tatt tidligere i tillegg til å avtale at han skulle ta bilder i ytterligere ett år for museet. Gjennom å gå igjennom bildene sammen med giver har innsamlingen gitt oss god dokumentasjon på hans liv som sauebonde i dag. Det siste året tok han bilder fra alle slags situasjoner knyttet til saueholdet, fra vaksinering, lysing etter foster, og lemming til ettersanking av sauer i heiene.

En godt fornøyd sauebonde etter å ha funnet de siste sauene sine under ettersanking på Øyestølheia i oktober 2016. Fotograf: Inghild Sundstø Myklebust. Jærmuseet, JÆF194.
Bildet er delt i Facebook-albumet «Ettersanking i Øyestølheie 2016», og er samlet inn av Jærmuseet for å dokumentere hvordan det er å drive med sau i heiene og på Jæren i dag.

Den andre innsamlingen var av bildene fra en heiasjefen som hadde blitt publisert på Facebook. Han har lagt ut bilder og kommentarer gjennom hele sommersesongen og han har mange aktive følgere. Bildene gir en god dokumentasjon av heialivet, men her ble også dokumentasjonen av kommunikasjonen mellom heiasjefen og hans følgere viktig. Innleggene på Facebook ble kopiert sammen med kommentarer og samtaler.


Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann

Jærmuseet, Ganns Potteri og teglverk

Fra midten av februar til begynnelsen av april (18.02 – 04.04) fikk teamet i oppgave å registrere og revidere gjenstander fra Ganns Potteri og teglverk fra Jærmuseet sin samling. De fleste gjenstandene av keramikk og potterivarer er fra perioden 1926-52. Samlingen ble oppgitt anslagsvis å bestå av omtrent 1000 objekter.

Hver enkelt gjenstand ble registrert og fotografert fra ulike vinkler og sider. Detaljer og spesielle kjennetegn som stempler, merker og eventuelle skader ble dokumentert.

Over: Eksempel på hvordan gjenstandene er fotografert. Vasen er fotografert fra ulike vinkler og sider, samt detaljer og spesielle kjennetegn som stempler, merker og eventuelle skader er godt dokumentert. 

Etter fotografering ble gjenstandene merket med syrefrie merkelapper og strekkoder. Deretter ble de pakket ned i kolli – sortert etter produsent. De gjenstander som var for store ble plassert på hylle i magasin. Plassering ble tilslutt registrert i Primus.

Ved slutten av prosjektet var det ønskelig at teamet skulle registrere keramikk fra de øvrige produsentene som Graverens Teglverk, Hana Leirvare og EMS Keramikk (Emanuel Simonsen). Til sammen er 886 gjenstander registret og håndtert av teamet.

Mot i museet

Lise under museumslandsmøtet i Haugesund.

Under årets museumslandsmøte i Haugesund fikk Lise gleden av å presentere prosjektet Felles vurdering av radiosamlingen i Rogaland til konkurransen Mot i museet. Mot i museet omtales som den første konkurransen som tar for seg forvaltning og/eller formidling av samlingen. Slik løftes arbeidet med forvaltningen fram på scenen. Mange spennende bidrag og morsomme innlegg ble vist, og som publikum får man et godt innblikk i hva som rører seg i feltet samlingsforvaltning. Selv om prosjekt vårt ikke gikk av med seieren har Rogaland lykkes med å demonstrere viktigheten av å ha god dokumentasjon og oversikt over delsamlinger – og ikke minst få synliggjort det unike samarbeidsforholdet mellom museene på nasjonalt nivå.

Besøk av seksjon for samlingsforvaltning (Norges Museumsforbund)

I forbindelse med det nasjonale museumsmøtet i Haugesund fikk Samlingsteam Rogaland (SamRog) og Jærmuseet besøk av seksjon for samlingsforvaltning (Norges Museumsforbund). Hensikten med besøket var å høre mer om SamRog og samlingsforvaltning generelt ved Jærmuseet. Dagen var lagt opp til foredrag av Jeanne Dalbu (SamRog) og Målfrid Grimstvedt (Jærmuseet), samt omvisning i Jærmuseets underjordiske magasin og Oljemuseets nye magasin ledet av Hans Dybvad Olesen (Jærmuseet) og Svein Terje Pisani Førland (Norsk Oljemuseum). Tilbakemeldingene fra besøket var utelukkende gode. Er det noe Rogaland har fått til så er det å løfte fram samlingsarbeid, og det er noe vi bør være stolte av.

(Bildet over: Besøk av Seksjon fra samlingsforvaltning med omvisning i det nye magasinet til Norsk Oljemuseum)

Ryfylkemuseet, Rennesøy Bygdemuseum

Det var satt av syv uker (02.01-15.02) med samlingsrevisjonsarbeid ved Ryfylkemuseet. Denne gangen skal samlingsteamet registrere gjenstandssamlingen tilhørende Rennesøy Bygdemuseum. Gjenstandssamlingen består hovedsakelig av tekstiler og store gjenstander. Sistnevnte er av en slik dimensjon og tyngde at disse ble dokumentert og fotografert i magasinet. Deretter ble de flyttet til mer egnede plasseringer i hyllene.

image009.jpg
For å effektivisere prosessen ble tekstilene sortert, merket, registrert og fotografert før de er pakket ned til frysing. Belen fotograferer et silkesjal før emballering og frysing

Flesteparten av gjenstandene er magasinert i klimastyrt magasin, men en liten andel, omtrent 180 gjenstander, er ustilt på bibliotekmuséet (Bibmus), på Rennesøy folkebibliotek. For å unngå unødvendig transport av disse, var det satt av ca. en uke til arbeid i biblioteksmuséets lokaler. Under arbeidet på Rennesøy folkebibliotek satte SamRog opp en fotostasjon i utstillingslokalene, som på slutten av dagen ble ryddet bort. Ved prosjektslutt er 384 objekter registret i Primus. 

Det vil si at hele samlingen til Rennesøy Bygdemuseum er registret og publisert på Digitaltmuseum.

Fotostasjon satt opp i utstillingslokalet. Eirik tar bilde, mens Belen hjelper til med plassering av gjenstandene.

 

 

Industrifotografen Tor Brekkes bilder frem i lyset på Haugalandmuseet

Haugalandmuseet har en stor fotosamling etter den haugesundsbaserte fotografen Tor Brekke. Brekke er mest kjent for sin dokumentasjon av industrien på Haugalandet, men han tok også andre bilder. For tredje gang har jeg nå gått i gang med digitalisering, ompakking og katalogisering av Tor Brekkes bilder. Bildene bærer prek av høy fototeknisk kvalitet, og fotosamlingen har blitt trukket frem i artiklene «Industrifotografen Tor Brekke» (G. P. Vie i 2016) og «Industriens estetikk – Tor Brekkes bilder» (meg i 2018). Begge er å finne på Fotonettverk Rogaland sin hjemmeside.

Verkstedhallen på HMV (Haugesund Mekaniske Verksted). Fotograf: Tor Brekke,1976. Haugaland-museet, MHB-F_TB-368.

Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann