Nyheter

Artikkel til Jærmuseets årbok

Sammen med Målfrid Grimstvedt har jeg i skrevet en artikkel til Jærmuseets årbok som kommer ut i høst. I artikkelen forteller vi om et prosjekt Jærmuseet har hatt siden 2016 med å dokumentere samspillet mellom sauer, gjetere og hunder på Jæren og bruk av heiene til sommerbeite. En del av prosjektet har bestått i å samle inn bilder og informasjon fra en sauebonde og en heiasjef, og det er denne innsamlingen som står i fokus i artikkelen.

Vi hadde valgt ulike fremgangsmåter for innsamlingen og fikk dermed også muligheten til å studere de ulike resultatene vi fikk av de ulike fremgangsmåtene.

Den ene innsamlingen gjaldt bilder fra sauebonde relatert til hans yrke. Vi samlet inn bilder han hadde tatt tidligere i tillegg til å avtale at han skulle ta bilder i ytterligere ett år for museet. Gjennom å gå igjennom bildene sammen med giver har innsamlingen gitt oss god dokumentasjon på hans liv som sauebonde i dag. Det siste året tok han bilder fra alle slags situasjoner knyttet til saueholdet, fra vaksinering, lysing etter foster, og lemming til ettersanking av sauer i heiene.

En godt fornøyd sauebonde etter å ha funnet de siste sauene sine under ettersanking på Øyestølheia i oktober 2016. Fotograf: Inghild Sundstø Myklebust. Jærmuseet, JÆF194.
Bildet er delt i Facebook-albumet «Ettersanking i Øyestølheie 2016», og er samlet inn av Jærmuseet for å dokumentere hvordan det er å drive med sau i heiene og på Jæren i dag.

Den andre innsamlingen var av bildene fra en heiasjefen som hadde blitt publisert på Facebook. Han har lagt ut bilder og kommentarer gjennom hele sommersesongen og han har mange aktive følgere. Bildene gir en god dokumentasjon av heialivet, men her ble også dokumentasjonen av kommunikasjonen mellom heiasjefen og hans følgere viktig. Innleggene på Facebook ble kopiert sammen med kommentarer og samtaler.


Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann

Jærmuseet, Ganns Potteri og teglverk

Fra midten av februar til begynnelsen av april (18.02 – 04.04) fikk teamet i oppgave å registrere og revidere gjenstander fra Ganns Potteri og teglverk fra Jærmuseet sin samling. De fleste gjenstandene av keramikk og potterivarer er fra perioden 1926-52. Samlingen ble oppgitt anslagsvis å bestå av omtrent 1000 objekter.

Hver enkelt gjenstand ble registrert og fotografert fra ulike vinkler og sider. Detaljer og spesielle kjennetegn som stempler, merker og eventuelle skader ble dokumentert.

Over: Eksempel på hvordan gjenstandene er fotografert. Vasen er fotografert fra ulike vinkler og sider, samt detaljer og spesielle kjennetegn som stempler, merker og eventuelle skader er godt dokumentert. 

Etter fotografering ble gjenstandene merket med syrefrie merkelapper og strekkoder. Deretter ble de pakket ned i kolli – sortert etter produsent. De gjenstander som var for store ble plassert på hylle i magasin. Plassering ble tilslutt registrert i Primus.

Ved slutten av prosjektet var det ønskelig at teamet skulle registrere keramikk fra de øvrige produsentene som Graverens Teglverk, Hana Leirvare og EMS Keramikk (Emanuel Simonsen). Til sammen er 886 gjenstander registret og håndtert av teamet.

Mot i museet

Lise under museumslandsmøtet i Haugesund.

Under årets museumslandsmøte i Haugesund fikk Lise gleden av å presentere prosjektet Felles vurdering av radiosamlingen i Rogaland til konkurransen Mot i museet. Mot i museet omtales som den første konkurransen som tar for seg forvaltning og/eller formidling av samlingen. Slik løftes arbeidet med forvaltningen fram på scenen. Mange spennende bidrag og morsomme innlegg ble vist, og som publikum får man et godt innblikk i hva som rører seg i feltet samlingsforvaltning. Selv om prosjekt vårt ikke gikk av med seieren har Rogaland lykkes med å demonstrere viktigheten av å ha god dokumentasjon og oversikt over delsamlinger – og ikke minst få synliggjort det unike samarbeidsforholdet mellom museene på nasjonalt nivå.

Besøk av seksjon for samlingsforvaltning (Norges Museumsforbund)

I forbindelse med det nasjonale museumsmøtet i Haugesund fikk Samlingsteam Rogaland (SamRog) og Jærmuseet besøk av seksjon for samlingsforvaltning (Norges Museumsforbund). Hensikten med besøket var å høre mer om SamRog og samlingsforvaltning generelt ved Jærmuseet. Dagen var lagt opp til foredrag av Jeanne Dalbu (SamRog) og Målfrid Grimstvedt (Jærmuseet), samt omvisning i Jærmuseets underjordiske magasin og Oljemuseets nye magasin ledet av Hans Dybvad Olesen (Jærmuseet) og Svein Terje Pisani Førland (Norsk Oljemuseum). Tilbakemeldingene fra besøket var utelukkende gode. Er det noe Rogaland har fått til så er det å løfte fram samlingsarbeid, og det er noe vi bør være stolte av.

(Bildet over: Besøk av Seksjon fra samlingsforvaltning med omvisning i det nye magasinet til Norsk Oljemuseum)

Ryfylkemuseet, Rennesøy Bygdemuseum

Det var satt av syv uker (02.01-15.02) med samlingsrevisjonsarbeid ved Ryfylkemuseet. Denne gangen skal samlingsteamet registrere gjenstandssamlingen tilhørende Rennesøy Bygdemuseum. Gjenstandssamlingen består hovedsakelig av tekstiler og store gjenstander. Sistnevnte er av en slik dimensjon og tyngde at disse ble dokumentert og fotografert i magasinet. Deretter ble de flyttet til mer egnede plasseringer i hyllene.

image009.jpg
For å effektivisere prosessen ble tekstilene sortert, merket, registrert og fotografert før de er pakket ned til frysing. Belen fotograferer et silkesjal før emballering og frysing

Flesteparten av gjenstandene er magasinert i klimastyrt magasin, men en liten andel, omtrent 180 gjenstander, er ustilt på bibliotekmuséet (Bibmus), på Rennesøy folkebibliotek. For å unngå unødvendig transport av disse, var det satt av ca. en uke til arbeid i biblioteksmuséets lokaler. Under arbeidet på Rennesøy folkebibliotek satte SamRog opp en fotostasjon i utstillingslokalene, som på slutten av dagen ble ryddet bort. Ved prosjektslutt er 384 objekter registret i Primus. 

Det vil si at hele samlingen til Rennesøy Bygdemuseum er registret og publisert på Digitaltmuseum.

Fotostasjon satt opp i utstillingslokalet. Eirik tar bilde, mens Belen hjelper til med plassering av gjenstandene.

 

 

Industrifotografen Tor Brekkes bilder frem i lyset på Haugalandmuseet

Haugalandmuseet har en stor fotosamling etter den haugesundsbaserte fotografen Tor Brekke. Brekke er mest kjent for sin dokumentasjon av industrien på Haugalandet, men han tok også andre bilder. For tredje gang har jeg nå gått i gang med digitalisering, ompakking og katalogisering av Tor Brekkes bilder. Bildene bærer prek av høy fototeknisk kvalitet, og fotosamlingen har blitt trukket frem i artiklene «Industrifotografen Tor Brekke» (G. P. Vie i 2016) og «Industriens estetikk – Tor Brekkes bilder» (meg i 2018). Begge er å finne på Fotonettverk Rogaland sin hjemmeside.

Verkstedhallen på HMV (Haugesund Mekaniske Verksted). Fotograf: Tor Brekke,1976. Haugaland-museet, MHB-F_TB-368.

Skrevet av fotoarkivar Madli Hjermann

Tek historia i eigne hender

Ikkje mange andre har hatt så mange historiske gjenstandar mellom hendene som denne gjengen.

Jorunn Erga Steinsland   |   Jærbladet


HISTORIE: Like ved inngangen til fiellhallane på Vestre Åmøy ligg ei raud brakke. Innanfor skjuler det seg eit heilt, lite kontorlandskap. Her sit blant anna Oda frå Vigrestad. Ho er ein del av Samlingsteam Rogaland.

Teamet vart oppretta i 2014 og har som oppgåve å registrera gjenstandar for musea i Rogaland.

Ved eine veggen sit Oda Rugaard frå Vigrestad. Ho er utdanna bibliotekar, men ein bijobb som 16-åring har balla på seg.

– Eg starta som vert på Vitengarden Jærmuseet då eg gjekk fyrste året på vidaregåande. Etter det har eg bare blitt, smiler ho og fortel at ho i dag er inne i eit vikariat i Samlingsteam Rogaland og at ho fekk jobben etter å ha vore i ulike stillingar i Jærmuseet i fleire år.

Saman med resten av gjengen i teamet vurderer ho historiske gjenstandar.

Sidan oppstarten har rundt 60.000 gjenstandar blitt vurderte og lagt inn med nummer i ein felles museumsdatabase.

– Rotna på rot

Leiar for teamet er museolog Jeanne Dalbu. Ho er glad for at fylkeskommunen leiger fjellhallane og dermed sikrar musea ein god lagringsplass.

– Historiske gjenstandar stod i gamle grishus og løer. Kulturarven vår og grunnlaget for musea stod rett og slett og rotna på rot, seier Dalbu. Ho fortel at det er ein heil vitskap å ta vare på gjenstandar.

– Luftfukt er det aller verste, seier ho.

Tre månadars ryddejobb på Nærbø

Samlingsteamet sin aller fyrste jobb var på Vitengarden på Kvia. Der museet i dag viser fram gamle traktorar, stod hylle på hylle med gjenstandar i tre og metall.

– Det var eit hav med gjenstandar. Det tog seks til ti personar tre månadar å gå gjennom alt, seier Dalbu med eit smil. Teamet veit aldri heilt kva som møter dei når dei får nye oppgåver. Dalbu hugsar spesielt godt ei
tang ho skulle registrera.

– Det var ei heilt vanleg tang, men då eg såg nærare på henne, såg eg at det sat ei tann fast. Eg lét ho bare vera der, ler ho. Samlingsteam Rogaland er eit prosjekt som skal halda fram til utgangen av 2019.

Samlingsteamet oppsummerer 2018

Belen sorterer gjen-standene før de registreres i produksjonslinjen på M16. Foto: Jeanne Dalbu, Museum Stavanger

2018 har vært et godt og produktivt år for samlingsteam Rogaland. Året startet med at Therese Espeland kom inn i samlingsteamet, og ble den femte prosjektmedarbeideren. Therese har bakgrunn i Kulturarv og bevaringskunnskap fra UiO, noe som har kommet godt med i arbeidet med samlingene. I mai gikk hun ut i permisjon og Karen Haaland gikk inn som vikar fram til hun fikk ny og fast jobb ved Stavanger Byarkiv, i august. Heldigvis fant teamet Oda Rugaard som er pr. dags dato vikar for vikaren. Samtidig som Therese gikk ut i permisjon, returnerte to medarbeidere fra sine. Belen og Lise er tilbake i samlingsteamet, noe teamet setter stor pris på.

Med fullsatt samlingsteam bestående av fem prosjektmedarbeidere har teamet i løpet av 2018 gjennomført ti samlingsprosjekter ved regionmuseene i Rogaland.

I Primus har teamet sammenlagt registrert og revidert ca. 4000 poster som tilsvarer ca. 8000 gjenstander.

Av andre oppgaver har teamet bidratt med lettere rengjøring, merking, fotografering, nedfrysing av tekstilsamlinger, magasinering og nedmontering av utstillinger.

Digitaliserte samlinger for Museum Stavanger

Sigrid Rusten Grude, kona til fotografen, i sykesenga med deres nyfødte gutt i armene. Foto: Michael Grude, Negativ på plast. Tilhører Museum Stavanger, ST.S 1983-55-426

Bildene fra overrettsakfører Michael Grude gir et unikt innblikk i borgerskapet i Stavanger i perioden 1915-1924. Han har tatt bilder utenom det vanlige, blant annet fra familielivet og fra private rom, men også fra selskaper og utflukter.

Mange museer opplever å få inn bilder som opprinnelig har vært i et fotoalbum, men som nå er samlet i en pose. Dette har muligens også vært tilfellet med bildene jeg skannet fra Berentsen-familien for Museum Stavanger. Dette var eldre positivkopier, for det meste visittkort og kabinettkort, og både fremsidene og baksidene ble skannet. Jeg har også skannet en liten samling med glassdias på Stavanger Museum.