Nyheter

Tekstilhåndteringskurs

Fredag 16. november deltok fire representanter fra Samlingsteamet på tekstilhåndteringskurs holdt ved Bevaringstjenestene på Salhus. Å delta på slike kurs er et viktig tiltak for å øke teamets kunnskap om spesifikke materialgrupper og den praktiske håndteringen av disse. Dette er en fordel som kommer alle museene til gode. Ekstra hyggelig var det at vi hadde følge av ansatte fra Museum Stavanger, Ryfylkemuseet og Haugalandmuseene.

Hva er den største utfordringen ved magasinering av bomulltekstil?

T.v. Anna Helgø og Kate Newland fra MUST øver seg på å rulle tekstilgjenstand, Foto: Jeanne Dalbu, Samlingsteam Rogaland

Kurset ble holdt av tre tekstilkonservatorer og besto av en teoretisk del på formiddagen og en praktisk del på ettermiddagen. På den teoretiske delen fikk vi lære om ulike materialtyper og grunnstrukturer. Dette er faktorer som påvirker tekstilenes fysiske egenskaper og nedbrytning. Ved behandling av tekstiler er nettopp slik kunnskap retningsgivende for håndtering og magasinering. For eksempel vil vegetabilske fibre som bomull være mer utsatt for muggsopp, da den holder godt på fuktighet. I motsetning vil ikke ull være like utsatt for muggsopp, men derimot skadedyr.

 

Hvorfor bruke hansker? – jeg vasker da hendene regelmessig

På den praktiske delen av kurset, fikk vi demonstrert ulike måter å montere for oppheng, samt pakke, rulle og polstre tekstiler. Deretter var det deltakernes tur å forsøke under veiledning av kursholderne. Men aller først, sørg for et rent underlag og BRUK HANSKER! Dette er primært for din egen del, sekundært for gjenstanden. I håndteringen av museumstekstiler er det alltid fare for muggsopp eller pesticider. Velg da nitril- eller latekshansker, hvite bomullshansker er ikke tilstrekkelig.

Tekstilhåndteringskurset var et godt gjennomarbeidet kurs med stort fokus på erfaringsbasert kunnskap og praktisk håndtering. Det er selvsagt alltid et pluss når kursholderne deler ut «godteposer» med materialprøver, samt skjemaer med praktisk veiledning og anbefaling til videre lesing.

Dersom det klør i fingrene dine etter å prøve ut de ulike metodene selv, kan du glede deg til vårens fagdag!

Kurslederne fra Salhus demonstrer hvordan tekstiler kan henges i utstillinger, Foto: Jeanne Dalbu, Samlingsteam Rogaland

Skrevet av Lise C. Aasen

Ordning av positivkopier med Ryfylkemuseet

Vi har funnet digitaliserte kopier av negativene til disse bildene, så nå har de museumsnummer og informasjonen på baksiden skal føres inn i Primus.

Etter flere år med prosjekter har alle negativene fra Finn Johannessen blitt digitalisert og pakket om. Museet har imidlertid også et stort antall positivkopier fra samme fotograf. Positivkopiene er samlet i flere esker uten noen form for system. Vi har digitalisert negativene til mange av de eldre positivkopiene, mens det mangler negativer for det meste som er eldre enn 1950-tallet. På baksiden av positivkopiene er det informasjon om sted og årstall, som kan være et viktig supplement til den informasjonen vi allerede har katalogisert. Etter en gjennomgang av bildene på Ryfylkemuseet, kom vi frem til at det ville bli en for stor jobb å digitalisere og katalogisere alle positivkopiene. Her kan det være en bedre løsning å ordne bildene etter sted, slik at det blir mulig å finne frem i samlingen (årstallene viste seg i mange tilfeller å ikke stemme med negativsamlingen, mens stedsangivelsene ser ut til å være sikre).

Suldal sogelag har sortert ut rundt 1000 positivkopier, hvorav ca. 200 ble digitalisert. Vi besluttet å ordne de bildene sogelaget hadde valgt, ut fra om det eksisterte digitaliserte kopier av negativene og/eller positivene. De bildene som har digitaliserte kopier vil bli katalogisert og pakket i separate konvolutter. Dette gir oss også en formening om hvor mye ekstra informasjon vi egentlig kan få fra papirpositivene.

Rett tid for å overføre kunnskap

Museumshåndverkerne på Dalane Folkemuseum får snart et nytt verktøy til bruk når de skal vedlikeholde sine gamle og ærverdige bygninger. Verktøyet er digitalt og gir dem oversikt over hvert enkelt av de 34 husene som tilhører museet.

Frøydis Bredeli  |  Dalane Tidende


I to uker har bygningsantikvaren for museene i Rogaland vært på jobb i Dalane for å lære den lokale «dialekten» innen byggeskikk.

– Jeg pleier å si at jeg er en omreisende bygningsantikvar, sier Kirsten Hellerdal Fosstveit, som jobber i Fellestjenestene for museene i fylket.

Hus for hus

Dalane Folkemuseum var det første hun besøkte da hun begynte i jobben i 2016. Siden har hun vært her med jevne mellomrom. Sammen med museumshåndverker Olav W. Thomassen har hun tatt for seg hus for hus og notert ned det som er viktig for hvert av dem.

Tidsmessig er dette midt i blinken, ifølge konservator ved museet, Olaug Økland. Den erfarne museumshåndverkeren slutter til våren. Da blir han pensjonist.

En styrke

Ifølge Økland er det en stor styrke for museet å kunne støtte seg til fagfolkene i Fellestjenestene.

– Fellestjenestene er en unik satsing i Norge som jeg vet at mange andre museer rundt om i landet misunner oss. I dette konkrete prosjektet har vi fått et redskap for å føre videre restaureringsfilosofien vår, sier hun.

Prosessen med å digitalisere opplysningene om bygningsmassen til Dalane Folkemuseum, er så godt som fullført. Dataene ligger i systemet Primus, der framtidas håndverkere kan taste seg fram på mobilen eller nettbrettet når de vil vite status for de ulike bygningene.

I tillegg til historikken vil de få ulike gode råd og «oppskrifter» på hva som er god gammel kunnskap om vedlikehold.

Godt dokumentert

– Hadde det ikke vært for permene til Olav, der alt er nøyaktig nedskrevet, hadde vi ikke hatt den gode oversikten vi faktisk har.

Olav har jobbet på museet siden 1986 og kjenner hvert eneste vedlikeholdsmessige grep gjennom alle disse åra, sier konservator ved museet, Olaug N. Økland og nevner prosjektene Øen-tunet, Lindøy batteri og Klokkergården på Helleland som eksempler.

– Ja, dette er noen fantastiske permer. Denne typen dokumentasjon er noe alle håndverkere ønsker seg, men som de fleste savner. Hadde de hatt permene til Olav, hadde de jublet, sier Kirsten Hellerdal Fosstveit.

En tradisjonsbærer

Men det er langt fra all kunnskap som kan overføres via papir eller nettbrett. Mye handler tvert imot om den praktiske «fingerspitzgefühlen» som fagfolk utvikler med åra, det vil si selve håndverket.

– Olav er med sine mange år i faget en tradisjonsbærer. Derfor der det så bra at han har kunnet gjøre denne jobben sammen med bygningsantikvaren. Det er et prioritert prosjekt, sier Økland.

– Det er en trygghet i å følgje med på det vi har gjort før. Det gir retningslinjer for hvordan museet kan ta vare på bygningene framover, sier Thomassen og nevner et par eksempler:

– Museet har seks bygninger som med jevne mellomrom må behandles med tjære. Vi har også bygninger som skal kalkes. Det finnes gode råd både for det ene og det andre. Det heter seg for eksempel at en alltid må kalke før pinse, sier Thomassen og legger til at han ofte har hatt med seg «studentsvenner» på jobb om sommeren. Da har han lært bort kunsten å blande ut kalk og tjære så den blir «passelig».

Praktisk erfaring

– Sånne grunnleggende ting kan en ikke lære fra mobilen. Rett konsistens er noe en må erfare ved å kjenne etter mens en holder på, sier han.

Thomassen har hatt moro av å ta med «studentsvennene» til den unike fasgardløa på Barstad i Sokndal. Den er kledd med bjørkegreiner, noe som må gjentas med jevne mellomrom. Studentene får dermed en håndbåren kunnskap som er sjelden i våre dager.

– De kan dra tilbake til universitetet og være blant de få som «kan fasgard», smiler veteranen.

Bygningsantikvaren er enig og understreker at håndbåren kunnskap er alfa og omega. For min del er det veldig kjekt å kunne reise rundt og se hva som skjer i regionene i fylket. Nylig var jeg i Ryfylke der tre ungdomsskoleelever brukte fritid på å økse sperr. Da er det håp, sier hun og viser til menneskenes behov for å bruke hendene og skape noe.


Artikkelen stod på trykk i Dalane Tidende 31.10.2018

Fra Finnøy Bygdemuseum til Rennesøy Bygdemuseum

T.v. Belen, Lise og Oda syr på merkelapper. Tidkrevende jobb. Foto: Jeanne Dalbu, Ryfylkemuseet

Samlingsteamet har siden 2016 revidert og registrert samlingen til Finnøy Bygdemuseum i databasen Primus. Etter over to år med samlingsarbeid har teamet registrert hele samlingen. Til sammen er 2232 poster opprettet i Primus som tilsvarer 2601 gjenstander. I tillegg har teamet rengjort, merket, fotografert, frysebehandlet, pakket om, omorganisert og magasinert gjenstandene i det klimastyrte magasinet og i doktorboligen på Finnøy. Det som gjenstår er kvalitetssikring av Betegnelse, Presisert betegnelse, Emneord og Klassifikasjon. Dette for å sikre søkeinngangen og tilgjengeligheten. Kvalitetsarbeidet gjenopptas i januar, 2019.

Etter Finnøy-prosjektet var det satt av to uker til Rennesøy Bygdemuseum.

Flesteparten av gjenstandene fra Rennesøy Bygdemuseum er oppbevart i klimastyrt magasin, mens resterende står i utstillingen på BIBMUS, på Rennesøy. BIBMUS er Rennesøy folkebiblioteks utstillings- og møterom. Ingen av gjenstandene er registrert i Primus og det finnes ingen oversikt over samlingen som f.eks. inventarliste, aksesjon og katalogkort.

I forkant av prosjektet ble det gjennomført en befaring for å planlegge en god og systematisk tilnærming av samlingen. Det ble besluttet å starte med mindre og mellom store gjenstander i magasinet, deretter registrere de ustilte gjenstandene på Rennesøy og til slutt flytte fotostasjonen i magasinet for å ta bilde av de større gjenstandene. Arbeidet fortsetter i januar og februar 2019. Til sammen har samlingsteamet opprettet 70 poster i Primus som tilsvarer 89 gjenstander.

Skjermdump fra PrimusWeb: Oversiktsbilde over registrerte gjenstander i mappe fra Rennesøy Bygdemuseum

Primuskurs

Foto: Mathies Ekelund Erlandsen

Denne uken har forvaltning- og samlingsfolk i museumsrogaland vært samlet til et tredagers kurs i bruk av Primus.  Fellestjenestene har tatt initativ til – og arrangert – kurset, og var selv kursinstruktører på dag 1 og 2.

Programmet for de tre dagene så slik ut:

  • Dag 1: FDV-/bygningsmodul (v/Kirsten Hellerdal Fosstveit fra Fellestjenestene)
  • Dag 2: Primusregistrering (v/Jeanne Dalbu og Madli Hjerman fra Fellestjenestene)
  • Dag 3: PrimusWeb, konserveringsmodul og logistikk i web (v/Kristina Berg fra KulturIT)

Det var god oppslutning om kurset alle dagene, noe som tyder på at det har vært et behov for mer opplæring og kursing i bruk av Primus. Diskusjonene underveis i kurset, og i pausene, tyder på at det å treffes til slike «temadager» har stor verdi.

Tilbakemeldinger fra deltakerne har vært gode, og vi vil nå evaluere kurset og erfaringene vi har gjort. Vi håper og tror kurset har vært like lærerikt og nyttig for kursdeltakerne som for oss i Felletjenestene!


Presentasjoner

Øvingsoppgaver og presentasjoner kan lastes ned her:


Bilder fra Primuskurs 2018

Alle foto: Mathies Ekelund Erlandsen

Primuskurs 4. – 6. september

Fellestjenestene inviterer til et tredagers Primuskurs for regionmuseene i Rogaland og Norsk Oljemuseum. Tema for kurset vil være FDV-/bygningsmodulen, registrering av gjenstander og foto for viderekommende, og konserveringsmodul. Kurset legger opp til både teori og praktisk bruk.

Kurset blir holdt på Norsk Oljemuseum 4. – 6. september 2018.

Vi håper flest mulig har mulighet til å delta på kurset!

Program og skjema for påmelding finner du her.


Frist for påmelding: 27. august 2018

Internkurs i Primus FDV-/bygningsmodulen

Denne veka har bygningsantikvaren vore på Jærmuseet og halde internkurs i Primus FDV-/bygningsmodulen. Kurset starta med ein teoridel, så ein praktisk del med øvingsoppgåver, og så bruk av modulen i felt.

Stol på MUST: En revisjon og vurdering av stol-samlingen

«Stol på MUST» er i likhet med «Tingenes tilstand» en såkalt bak-kulissene-utstilling og bør ses i sammenheng med metoden «Vurdering av kunst og kulturhistorisk samlinger» (Haugalandmuseene, 2016). MUST har ca. 1000 stoler som er spredt på de forskjellige avdelingene og magasinene i museet. En gjennomgang av samlingen vil gi museet en oversikt over hva de har og hvilke stilarter som er representert i samlingen. For å vise museets mangfold, ble nye stoler utstilt hver måned i perioden juni 2017 til juni 2018. Totalt har teamet revidert og registrert ca. 65 katalogiserte stoler og ca. 35 ukatalogiserte stoler.

Skjermdump fra hjemmesiden til MUST.