Nyheter

Felles revisjon og vurdering av radiosamlingene

Til venstre Oda og Lise registrerer radio i Primus. Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum
Belen skriver ned opplysninger om radioene som skal kontrolleres i Primus. Foto: Jeanne Dalbu, Haugalandmuseene

Av de ti prosjektene er det særlig ett prosjekt som skiller seg nevneverdig ut. I år har samlingsteamet, i samarbeid med regionmuseene i Rogaland og Norsk Oljemuseum, gjennomført en felles revisjon- og vurdering av alle radiosamlingene tilhørende de nevnte museene.

Hensikten med vurderingen er å få en oversikt over samlingene og vurdere deres relevans for museene i Rogaland. Dette vil videre være nyttig for å avdekke evt. mangler i samlingene, samt anbefalinger for fremtidig innsamling. Den vil også avsløre om museene har for mange radioer av samme type og om disse eventuelt skal avhendes. Det andre delmålet er å belyse behovet for konservering og fremtidig bevaring av radioene. I tillegg planlegges det å publisere radioene på Digitaltmuseum i februar 2019, hvor den digitale utstillingen er basert på resultatene. Fra et nasjonalt perspektiv er prosjektet helt unikt, da dette er et samarbeidsprosjekt på tvers av regionmuseene og Norske Oljemuseum i Rogaland.

Etikk

Endelig er vi ferdige med utredningen om det er behov for etiske retningslinjer i arbeid med foto i ABM-sektoren i Norge. Utredningen er sendt til styringsgruppa for Fellestjenestene og referansegruppa for fotoarkivaren. Etikk har også vært på dagsorden på de siste møtene i referansegruppa, og vil bli hovedtema for neste referansegruppemøte.

Her er en oppsummering fra anbefalingene i utredningen
  • Mange gjør daglig etiske vurderinger i arbeid med foto. Valgene man tar avhenger av:
    • Erfaring
    • Tid
    • Diskusjoner med kolleger og andre
    • Bevissthet rundt etikk
    • Kjennskap til retningslinjer, veiledninger og regelverk
  • Det er behov for egne etiske retningslinjer for arbeid med foto som gjelder hele ABM-sektoren.
  • Det må arbeides videre med å øke bevisstheten rundt etikk i arbeid med foto.
Bearbeiding av digitale bilder er et av temaene som drøftes i utredingen. I hvilke sammenhenger bør for eksempel spor etter nedbryting fjernes, og er det greit å ”rette opp” et bilde ut fra meninger om hvordan fotografen hadde ønsket å gjøre det? Foto: Johannes Sponland 1917, Negativ på glass. Tilhører: Aalesunds Museum / FylkesFOTOarkivet, AM-95003.035171.

Retningslinjer for forvaltning av foto

I 2013 ble det utarbeidet en standard for forvaltning av foto for museene i Rogaland. Som et resultat av den utviklingen som har vært innen samlingsforvaltning de siste årene er standarden nå revidert og sendt til gjennomgang av referansegruppa for fotoarkivaren.

Retningslinjene skal være en hjelp i det daglige arbeidet. Ved hjelp av retningslinjene kan det holdes en jevn god kvalitet på det arbeidet som gjøres med forvaltning og tilgjengeliggjøring av de kulturhistoriske fotosamlingene i museene i Rogaland.

Museum Stavanger

Det var satt av fire uker til samlingsarbeid ved Museum Stavanger i november. Denne gangen ble ukene fordelt mellom Norsk Grafisk Museum og Maritime Museum. Til sammen har teamet registret 643 poster i Primus som tilsvarer 1064 gjenstander.

Norsk Grafisk Museum

Den første delen av prosjektet foregikk i M16, hvor teamet ble satt til å registrere, tilstandsvurdere, fotografere og pakke ned gjenstander fra Norsk Grafisk Museum. Gjenstandene som skulle registreres var i stor grad gjenstander man hadde funnet under nedpakkingen av museet på forskjellige verksted og kontorer.

Før ankomst hadde MUST satt opp bord med gjenstander utenfor produksjonslinjen. Produksjonslinjen er et sett av fire sammenhengende rom for gjenstandsregistrering. Det første rommet huser en fryser for nedfrysning av tekstiler og lignende, og utstyr som hansker og skotrekk. Videre kommer man inn i en kontordel hvor gjenstandene kan vurderes og registreres før de tas med videre inn i fotostudioet. Til slutt ankommer man et velutstyrt rom for nedpakking av gjenstander. Disse fasilitetene er svært ideelle for Samlingsteamet som benytter seg av en samlebåndsmetode i sitt arbeid. Det vil si at hver enkelt får konkrete oppgaver for å optimalisere prosessen, for eksempel er det Belen og Eirik som står for fotografering og bilderedigering. Etter to uker ble det registrert 410 poster i Primus som tilsvarer 831 gjenstander.

Fotorommet i produksjonslinjen, Foto: Oda Rugaard, Museum Stavanger

Stavanger Maritime Museum

Malerikonservator Lise hånderer en mer hardfør tegning utført på papp. Foto: Oda Rugaard, Museum Stavanger

Prosjektet ved Stavanger Maritime Museum har gått ut på å pakke om byggetegninger. Dette er tredje gangen samlingsteamet bidrar med ompakking og revisjon i Primus. Teamet har med andre ord blitt godt rutinerte i arbeidet med byggetegningene. Man antok tidligere at hvert rør ville inneholde fra en til syv tegninger, men rekorden så langt er på hele 19 tegninger i en rull og ingen av rullene har kun inneholdt en tegning. Dette vide spennet gjør det svært vanskelig å estimere hvor mange tegninger det er i arkivet, hvor lang tid det vil ta og hvor mye ressurser/materialer man vil trenge.

Tegningene som er utført på pergamyn har brakt med seg flest utfordringer. Materialet har et naturlig høyt syreinnhold er det svært skjørt og vanskelig å rulle ut. Det har heller ikke hjulpet å være oppbevart i nærmere 60 år i en forseglet, syreholdig papprør. Innholdet i en enkelt rør kan inneholde tegninger bestående av alle materialtypene: lerret, papp, blåkopi og perganym. På grunn av sin størrelse og tidligere fleksibilitet, er ofte tegningene på pergamyn de innerste i røret. Resultatet av dette er svært tett sammenrullede tegninger i en akselererende nedbrytningsprosess. Den sprø pergamynen har veldig lett for å danne rifter, og disse riftene har stor risiko for å utvikle seg ved håndtering. Til sammen har teamet registret, tilstandsvurdert og pakket om 233 byggetegninger.

Digitalisering og ompakking for Dalane Folkemuseum

Dalane folkemuseum har fotoarkivet etter Fotohuset i Egersund. Fjorårets tilstandsundersøkelse viste at flere eksemplarer fra den eldste delen av dette arkivet var i uegnet emballasje og hadde dårlig tilstand. Jeg pakker derfor om og digitaliserer bilder fra etterkrigsårene. Informasjon om tilstand er ført inn i et Excel-ark for at dette skal komme med ved katalogisering av bildene.

Etter å ha pakket om nærmere 2000 negativer fra Fotohuset viser det seg at de fleste negativene har god tilstand, men at det også forekommer serier med kritisk tilstand. Det kan være motiver som har falmet kraftig eller felter med tapt emulsjon.

Motivene fra denne delen av negativarkivet fra Fotohuset er svært varierende, fra fotooppdrag fra enkeltpersoner og presse til fotografens private bilder.

Dalane Folkemuseum: I magasinet

Magasinrevisjon av Ualand-samling på Åmøy og innflytning i det nye publikumstilgjengelige magasinet på Slettebø.
Kopp med portrett av O. G. Ueland (DF-U2E162). Foto: Lise C. Aasen, Dalane Folkemuseum

I sommer fikk samlingteamet i oppgave å fortsette arbeidet med å revidere Ualand-samlingen. Arbeidet er en del av magasinrevisjonen på Åmøy. Hvilket innebærer at gjenstandene ble hentet ut av magasinet for videre behandling og revisjon i Primus. Teamet gjennomførte enkel rengjøring ved behov før de kontrollerte og reviderte opplysningene i Primus. Deretter ble gjenstandene fotografert og pakket ned før de omsider ble magasinerte i klimastyrt magasin. Etter revisjonsarbeidet dro samlingsteamet videre til

Slettebø for å bidra med innflytningen til det nye magasinet i låven.

 

Karen Haaland (t.v.) og Belén sorterer gjenstander fra Ualand før de registreres i Primus, Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum

Det nye magasinet på Slettebø er et såkalt publikumstilgjengelig magasin. Det vil si at museet tilrettelegger for at publikum kan se gjenstander som er i magasinet. Tradisjonelt har denne delen ved museet vært forbeholdt museumsansatte, forskere og studenter. Ved å åpne magasinet for publikum tilgjengeliggjør museet gjenstandsmateriale som ikke har vært synlig for folk flest. Denne tanken er fremdeles noe ukjent i Norge, men man kan se antydninger til at flere museer ønsker å «åpne» opp for denne delen av museumsvirksomheten. Blant annet vil det underjordiske magasinet til Jærmuseet inneholde ett lukket magasin og ett publikumstilgjengelig magasin under navnet Studiemagasin.

Når det gjelder innflytningen til det nye magasinet på Slettebø er oppgavene på forhånd fordelt mellom museet og samlingsteamet. Museet tar seg av grovrengjøringen og vurderer hvilke gjenstander som skal magasineres, mens teamet bidrar med nummering, merking, primusregistrering, tilstandsvurdering og fotografering. Arbeidet med innflytningen fortsetter i 2019. Til sammen har teamet registrert og revidert 1410 poster i Primus som tilsvarer 4748 gjenstander.

Over: Eirik (t.v.) og Belen klargjør gjenstandene i det nye magasinet før de skal behandles og registreres av samlingsteamet. Foto: Jeanne Dalbu, Dalane Folkemuseum

Tekstilhåndteringskurs

Fredag 16. november deltok fire representanter fra Samlingsteamet på tekstilhåndteringskurs holdt ved Bevaringstjenestene på Salhus. Å delta på slike kurs er et viktig tiltak for å øke teamets kunnskap om spesifikke materialgrupper og den praktiske håndteringen av disse. Dette er en fordel som kommer alle museene til gode. Ekstra hyggelig var det at vi hadde følge av ansatte fra Museum Stavanger, Ryfylkemuseet og Haugalandmuseene.

Hva er den største utfordringen ved magasinering av bomulltekstil?

T.v. Anna Helgø og Kate Newland fra MUST øver seg på å rulle tekstilgjenstand, Foto: Jeanne Dalbu, Samlingsteam Rogaland

Kurset ble holdt av tre tekstilkonservatorer og besto av en teoretisk del på formiddagen og en praktisk del på ettermiddagen. På den teoretiske delen fikk vi lære om ulike materialtyper og grunnstrukturer. Dette er faktorer som påvirker tekstilenes fysiske egenskaper og nedbrytning. Ved behandling av tekstiler er nettopp slik kunnskap retningsgivende for håndtering og magasinering. For eksempel vil vegetabilske fibre som bomull være mer utsatt for muggsopp, da den holder godt på fuktighet. I motsetning vil ikke ull være like utsatt for muggsopp, men derimot skadedyr.

 

Hvorfor bruke hansker? – jeg vasker da hendene regelmessig

På den praktiske delen av kurset, fikk vi demonstrert ulike måter å montere for oppheng, samt pakke, rulle og polstre tekstiler. Deretter var det deltakernes tur å forsøke under veiledning av kursholderne. Men aller først, sørg for et rent underlag og BRUK HANSKER! Dette er primært for din egen del, sekundært for gjenstanden. I håndteringen av museumstekstiler er det alltid fare for muggsopp eller pesticider. Velg da nitril- eller latekshansker, hvite bomullshansker er ikke tilstrekkelig.

Tekstilhåndteringskurset var et godt gjennomarbeidet kurs med stort fokus på erfaringsbasert kunnskap og praktisk håndtering. Det er selvsagt alltid et pluss når kursholderne deler ut «godteposer» med materialprøver, samt skjemaer med praktisk veiledning og anbefaling til videre lesing.

Dersom det klør i fingrene dine etter å prøve ut de ulike metodene selv, kan du glede deg til vårens fagdag!

Kurslederne fra Salhus demonstrer hvordan tekstiler kan henges i utstillinger, Foto: Jeanne Dalbu, Samlingsteam Rogaland

Skrevet av Lise C. Aasen

Ordning av positivkopier med Ryfylkemuseet

Vi har funnet digitaliserte kopier av negativene til disse bildene, så nå har de museumsnummer og informasjonen på baksiden skal føres inn i Primus.

Etter flere år med prosjekter har alle negativene fra Finn Johannessen blitt digitalisert og pakket om. Museet har imidlertid også et stort antall positivkopier fra samme fotograf. Positivkopiene er samlet i flere esker uten noen form for system. Vi har digitalisert negativene til mange av de eldre positivkopiene, mens det mangler negativer for det meste som er eldre enn 1950-tallet. På baksiden av positivkopiene er det informasjon om sted og årstall, som kan være et viktig supplement til den informasjonen vi allerede har katalogisert. Etter en gjennomgang av bildene på Ryfylkemuseet, kom vi frem til at det ville bli en for stor jobb å digitalisere og katalogisere alle positivkopiene. Her kan det være en bedre løsning å ordne bildene etter sted, slik at det blir mulig å finne frem i samlingen (årstallene viste seg i mange tilfeller å ikke stemme med negativsamlingen, mens stedsangivelsene ser ut til å være sikre).

Suldal sogelag har sortert ut rundt 1000 positivkopier, hvorav ca. 200 ble digitalisert. Vi besluttet å ordne de bildene sogelaget hadde valgt, ut fra om det eksisterte digitaliserte kopier av negativene og/eller positivene. De bildene som har digitaliserte kopier vil bli katalogisert og pakket i separate konvolutter. Dette gir oss også en formening om hvor mye ekstra informasjon vi egentlig kan få fra papirpositivene.

Rett tid for å overføre kunnskap

Museumshåndverkerne på Dalane Folkemuseum får snart et nytt verktøy til bruk når de skal vedlikeholde sine gamle og ærverdige bygninger. Verktøyet er digitalt og gir dem oversikt over hvert enkelt av de 34 husene som tilhører museet.

Frøydis Bredeli  |  Dalane Tidende


I to uker har bygningsantikvaren for museene i Rogaland vært på jobb i Dalane for å lære den lokale «dialekten» innen byggeskikk.

– Jeg pleier å si at jeg er en omreisende bygningsantikvar, sier Kirsten Hellerdal Fosstveit, som jobber i Fellestjenestene for museene i fylket.

Hus for hus

Dalane Folkemuseum var det første hun besøkte da hun begynte i jobben i 2016. Siden har hun vært her med jevne mellomrom. Sammen med museumshåndverker Olav W. Thomassen har hun tatt for seg hus for hus og notert ned det som er viktig for hvert av dem.

Tidsmessig er dette midt i blinken, ifølge konservator ved museet, Olaug Økland. Den erfarne museumshåndverkeren slutter til våren. Da blir han pensjonist.

En styrke

Ifølge Økland er det en stor styrke for museet å kunne støtte seg til fagfolkene i Fellestjenestene.

– Fellestjenestene er en unik satsing i Norge som jeg vet at mange andre museer rundt om i landet misunner oss. I dette konkrete prosjektet har vi fått et redskap for å føre videre restaureringsfilosofien vår, sier hun.

Prosessen med å digitalisere opplysningene om bygningsmassen til Dalane Folkemuseum, er så godt som fullført. Dataene ligger i systemet Primus, der framtidas håndverkere kan taste seg fram på mobilen eller nettbrettet når de vil vite status for de ulike bygningene.

I tillegg til historikken vil de få ulike gode råd og «oppskrifter» på hva som er god gammel kunnskap om vedlikehold.

Godt dokumentert

– Hadde det ikke vært for permene til Olav, der alt er nøyaktig nedskrevet, hadde vi ikke hatt den gode oversikten vi faktisk har.

Olav har jobbet på museet siden 1986 og kjenner hvert eneste vedlikeholdsmessige grep gjennom alle disse åra, sier konservator ved museet, Olaug N. Økland og nevner prosjektene Øen-tunet, Lindøy batteri og Klokkergården på Helleland som eksempler.

– Ja, dette er noen fantastiske permer. Denne typen dokumentasjon er noe alle håndverkere ønsker seg, men som de fleste savner. Hadde de hatt permene til Olav, hadde de jublet, sier Kirsten Hellerdal Fosstveit.

En tradisjonsbærer

Men det er langt fra all kunnskap som kan overføres via papir eller nettbrett. Mye handler tvert imot om den praktiske «fingerspitzgefühlen» som fagfolk utvikler med åra, det vil si selve håndverket.

– Olav er med sine mange år i faget en tradisjonsbærer. Derfor der det så bra at han har kunnet gjøre denne jobben sammen med bygningsantikvaren. Det er et prioritert prosjekt, sier Økland.

– Det er en trygghet i å følgje med på det vi har gjort før. Det gir retningslinjer for hvordan museet kan ta vare på bygningene framover, sier Thomassen og nevner et par eksempler:

– Museet har seks bygninger som med jevne mellomrom må behandles med tjære. Vi har også bygninger som skal kalkes. Det finnes gode råd både for det ene og det andre. Det heter seg for eksempel at en alltid må kalke før pinse, sier Thomassen og legger til at han ofte har hatt med seg «studentsvenner» på jobb om sommeren. Da har han lært bort kunsten å blande ut kalk og tjære så den blir «passelig».

Praktisk erfaring

– Sånne grunnleggende ting kan en ikke lære fra mobilen. Rett konsistens er noe en må erfare ved å kjenne etter mens en holder på, sier han.

Thomassen har hatt moro av å ta med «studentsvennene» til den unike fasgardløa på Barstad i Sokndal. Den er kledd med bjørkegreiner, noe som må gjentas med jevne mellomrom. Studentene får dermed en håndbåren kunnskap som er sjelden i våre dager.

– De kan dra tilbake til universitetet og være blant de få som «kan fasgard», smiler veteranen.

Bygningsantikvaren er enig og understreker at håndbåren kunnskap er alfa og omega. For min del er det veldig kjekt å kunne reise rundt og se hva som skjer i regionene i fylket. Nylig var jeg i Ryfylke der tre ungdomsskoleelever brukte fritid på å økse sperr. Da er det håp, sier hun og viser til menneskenes behov for å bruke hendene og skape noe.


Artikkelen stod på trykk i Dalane Tidende 31.10.2018

Fra Finnøy Bygdemuseum til Rennesøy Bygdemuseum

T.v. Belen, Lise og Oda syr på merkelapper. Tidkrevende jobb. Foto: Jeanne Dalbu, Ryfylkemuseet

Samlingsteamet har siden 2016 revidert og registrert samlingen til Finnøy Bygdemuseum i databasen Primus. Etter over to år med samlingsarbeid har teamet registrert hele samlingen. Til sammen er 2232 poster opprettet i Primus som tilsvarer 2601 gjenstander. I tillegg har teamet rengjort, merket, fotografert, frysebehandlet, pakket om, omorganisert og magasinert gjenstandene i det klimastyrte magasinet og i doktorboligen på Finnøy. Det som gjenstår er kvalitetssikring av Betegnelse, Presisert betegnelse, Emneord og Klassifikasjon. Dette for å sikre søkeinngangen og tilgjengeligheten. Kvalitetsarbeidet gjenopptas i januar, 2019.

Etter Finnøy-prosjektet var det satt av to uker til Rennesøy Bygdemuseum.

Flesteparten av gjenstandene fra Rennesøy Bygdemuseum er oppbevart i klimastyrt magasin, mens resterende står i utstillingen på BIBMUS, på Rennesøy. BIBMUS er Rennesøy folkebiblioteks utstillings- og møterom. Ingen av gjenstandene er registrert i Primus og det finnes ingen oversikt over samlingen som f.eks. inventarliste, aksesjon og katalogkort.

I forkant av prosjektet ble det gjennomført en befaring for å planlegge en god og systematisk tilnærming av samlingen. Det ble besluttet å starte med mindre og mellom store gjenstander i magasinet, deretter registrere de ustilte gjenstandene på Rennesøy og til slutt flytte fotostasjonen i magasinet for å ta bilde av de større gjenstandene. Arbeidet fortsetter i januar og februar 2019. Til sammen har samlingsteamet opprettet 70 poster i Primus som tilsvarer 89 gjenstander.

Skjermdump fra PrimusWeb: Oversiktsbilde over registrerte gjenstander i mappe fra Rennesøy Bygdemuseum